Anton Praetorius
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anton Praetorius (født 1560 i Lippstadt, Tyskland, død 6. desember 1613) var en tysk prest, reformert teolog, forfatter og forkjemper mot hekseforfølgelse og tortur. Han var den første reformerte presten i landsbyen Dittelsheim, hvor han skrev den eldste beskrivelse på latinsk av den 1. Store Fatet på slottet Heidelberg.
Innhold |
[rediger] Liv og virke
Praetorius ble i 1596 fyrstlig hoffpredikant i Birstein (ved Frankfurt/Main). I 1597 oppnevnte fyrsten Praetorius til medlem av heksedomstolen. Praetorius protesterte mot torturen og lyktes at prosessen ble avsluttet og kvinnen satt fri. Dette er det eneste kjente tilfelle, at en geistlig, mens heksesaken pågikk, krevde at den umennneskilge torturen måtte slutte - og lyktes med dette.
Praetorius mistet sitt embete som hoffpredikant og ble 1598 prest i Laudenbach (Bergstraße). Under sin sønns pseudonym Johannes Scultetus publiserte han i 1598 boka Von Zauberey und Zauberern Gründlicher Bericht (Om Trolldom og Trolldomsmenn Grundig Redegjørelse) mot hekseforfølgelse og tortur. I 1602 fattet han mot og brukte sitt eget navn som forfatter ved andre opplag av Gründlicher Bericht. Da det tredje opplaget ble utgitt i 1613 var det inkludert et personlig forord. I 1629 publiserte ukjente et fjerde opplag av sin Bericht über Zauberey und Zauber (Redegjørelse om trolldom og trolldomsmenn).
[rediger] Verker av Praetorius
- Vas Heidelbergense, Heidelberg, oktober 1595
- De pii magistratus officio, 1596
[rediger] Litteratur
- Hartmut Hegeler: Anton Praetorius, Kämpfer gegen Hexenprozesse und Folter, Unna 2002, ISBN 3980896943
- Hartmut Hegeler und Stefan Wiltschko: Anton Praetorius und das 1. Große Fass von Heidelberg, Unna 2003, ISBN 3980896900