Antoni Grabowski

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antoni Grabowski

Antoni Grabowski (født 11. juni 1857, død 4. juli 1921) var en polsk kjemiker og aktiv i den tidlige esperantobevegelsen. Hans oversettelser til esperanto medvirket til at esperanto ble et litterært anvendt språk, og gjennom sin originaldiktning på dette språket regnes han også som esperantopoesiens far.

[rediger] Utdannelse og karriere

Grabowski ble født i Nowe Dobre nær Chełmno. Kort tid etter hans fødsel flyttet Grabowskis familie fra Nowe Dobre til Toruń. De var fattige, og Grabowski måtte begynne å arbeide umiddelbart etter endt grunnskole. Til tross for dette lyktes han gjennom selvstudium å bestå opptaksprøven til Kopernikus-gymnaset i Toruń med godt resultat. Der viste han seg å ha langt større kunnskaper enn sine jevnaldrende, og to ganger ble han flyttet én klasse høyere opp. I 1879 var familiens økonomi blitt noe bedre, og Grabowski begynte på Universitetet i Wrocław, der han studerte filosofi og naturvitenskap.

Deretter praktiserte han som kjemiingeniør i Zawiercie og et par andre steder (som nå ligger i Tsjekkia), og til sist som leder for en tekstilfabrikk i Ivanovo-Voznesensk (nå Ivanovo) i Russland.

Blant eksperter på kjemiske problemstillinger ble Grabowski kjent over hele Europa for flere oppfinnelser og teknologiske forbedringer. Han ble utpekt som medlem av kommisjonen som ble nedsatt for å fastlegge polsk teknisk terminologi, og i 1906 ga han ut Słownik chemiczny, den første kjemiordboken på polsk.

[rediger] Esperanto og litteratur

Allerede under sitt universitetsstudium utviklet Antoni Grabowski en omfattende interesse for litteratur. Han meldte seg inn i Det slaviske litterære selskap (Towarzystwo Literacko-Słowianskie). Men Grabowskis interesser var ikke begrenset til polsk litteratur. Han lærte seg også et anseelig antall fremmedspråk og ble en ekte polyglott: Etterhvert behersket han ni språk foruten polsk og kunne passivt bruke ytterligere minst femten. Derfor er det ikke til å undres over at Grabowski allerede som student fikk interesse for ideen om et internasjonalt språk.

Han møtte både tyskeren Johann Martin Schleyer, skaperen av språket Volapyk, og den russiske jøden L.L. Zamenhof, skaperen av esperanto, etter å ha lært seg begge språkene. Førstnevnte skuffet Grabowski ved ikke å kunne føre en samtale på sitt egenkonstruerte språk, så de måtte kommunisere på tysk. Men det første møtet med Zamenhof, like etter at språket ble lansert i 1887, la grunnlaget for et fruktbart samarbeid, og regnes gjerne som den første muntlige konversasjonen på esperanto.

Zamenhof og Grabowski var enige om at litteraturen har en viktig innflytelse på språks utvikling og at dette ville ha særlig betydning for utviklingen av esperanto, som på dette tidspunktet var i ferd med å endre seg fra å være et språkprosjekt til å bli et språk som kunne tas i bruk på alle livets områder. Grabowski påtok seg oppgaven å være blant de første som produserte litteratur på esperanto: I 1888 utga han sin oversettelse av Snøstormen av Aleksandr Pusjkin: La neĝa blovado, etterfulgt i 1889 av La gefratoj, en oversettelse av Goethes Die Geschwister. Siden fulgte en lang rekke oversettelser og egne dikt på esperanto, hvorav det mest kjente blant esperanto-talende i dag er La tagiĝo.

Grabowski var siden starten i 1904 og i en årrekke framover leder for Warszawas esperantoforening, som senere skiftet navn til Polsk esperantoforening. Han var også en av lederne for det internasjonale Esperanto-akademiet. Samtidig skrev han artikler, holdt foredrag om esperanto og organiserte språkkurs i esperanto.

I årene 1908-1914 var Grabowski ansvarlig for de første esperantokursene på skoler i Warszawa. Han beskrev i 1908 i en artikkel, hvordan esperanto er usedvanlig velegnet som introduksjon til læring av fremmedspråk. I artikkelen viste han med konkrete eksempler at det å lære esperanto først, forbedret påfølgende læring av fransk og latin.

Antologien Fra Folkets Parnass, som Grabowski utga i 1913, inneholdt 116 dikt, som representerte 30 forskjellige språk og kulturer. Seks av diktene var skrevet direkte på esperanto, de resterende 110 var oversatt.

Under Den første verdenskrigen ble Grabowski atskilt fra de øvrige familiemedlemmene, som hadde flyktet til Russland. Syk og isolert ble han igjen i Warszawa. Der oversatte han det polske nasjonale epos Pan Tadeusz av Adam Mickiewicz. Denne oversettelsen tydeliggjorde mange latente muligheter i planspråket og var en viktig impuls til videre utvikling av poesi på esperanto.

Grabowski led av kroniske hjerteproblemer, men hadde ikke råd til den nødvendige medisinske behandlingen. Han døde i Warszawa den 4. juli 1921 av et hjerteanfall.