Arkeologisk stratigrafi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arkeologisk stratigrafi er læren om dannelsen av kulturlag. Stratigrafi danner grunnlaget for både absolutt- og relativ datering og er i så måte en svært viktig kunnskap innen det arkeologiske fagfeltet.
Innenfor arkeologien benytter man seg i hovedsak av lignende metoder som i den geologiske stratigrafien. Lagrekken avdekkes ved utgravning eller kjerneboring i myr. Organisk materiale som er bevart i anaerobe fohold eller ved forkulling, kan gis en absolutt datering ved hjelp av karbondatering eller andre vitenskapelige metoder. Videre kan gjenstandsfunn, slik som keramikk være med på å datere lagene. På denne måten kan man etablere en relativ datering, noe som vil si at de forskjellige lagene kan dateres i forhold til hverandre. Stratigrafiske profiler kan på denne måten kartlegges med stor nøyaktighet.
Hovedtanken bak stratigrafi er at de dypeste avleiringene er eldst, og at man nærmer seg nåtiden jo høyere opp man kommer. Forskjellen mellom arkeologisk og geologisk stratigrafi er at tidsperspektivet er noe mindre i arkeologien, at størrelsesforholdene er mindre samt at arkeologer som regel daterer gjenstander som for eksempel menneskelige bruks- og kunstgjenstander, husholdningsavfall eller skjeletter. I tillegg har den arkeologiske stratigrafien en tendens til å være mer omrotet enn den geologiske, som et resultat av menneskelig aktivitet. Den arkeologiske stratigrafien bærer preg at mennesker har skapt nedgravninger som for eksempel groper og stolpehull innimellom de forskjellige lagene.
