Skjelett
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Skjelett er en fellesbetegnelse på alle knoklene som utgjør «reisverket» i menneskekroppen og hos virveldyr.
Skjelettet har mange oppgaver. Det beskytter bløte, lett sårbare indre organer. Kraniet beskytter hjernen, og ryggraden beskytter ryggmargen. Ribbeina beskytter lungene og en del av de indre organene. Skjelettet er kroppens stativ (holder kroppen oppreist). Det gir også feste for musklene. Uten skjelettet kunne ikke musklene blitt brukt. Skjelettet er også kroppens kalklager. Dette er viktig siden kroppen trenger kalsium for å fungere. Beinmargen i skjelettet produserer blodceller.
Innhold[skjul] |
[rediger] Skjelettets 3 oppgaver
Stativ: Knoklene i kroppen henger sammen fordi de er festet i hverandre i leddene. Sammen utgjør alle knoklene skjelettet. Det lager et stativ som muskler og sener er festet til. Skjelettet og musklene samarbeider og holder kroppen oppreist.
Beskyttelse: De viktigste organene i kroppen er beskyttet av bein, hjernen ligger inni hodeskallen og er godt beskyttet. Hjertet og lungene ligger inni brystkassen, og alle nervetrådene i ryggmargen ligger beskyttet inni ryggsøylen.
Bevegelse: Siden de fleste ledd mellom knoklene er bevegelige, kan vi bevege skjelettet. Musklene er festet til knoklene på en slik måte at når musklene trekker seg sammen, bøyes eller strekkes leddet så lemmene beveges.
Andre oppgaver: Skjelettet er "lagerplass" for noen viktige stoffer i kroppen som kalles mineraler, og i de store knoklene lages de røde blodcellene våre
[rediger] Ryggraden
Består av 33-34 virvler:
- 7 halsvirvler i ryggsøylen (cervicalcolumna)
- 12 brystvirvler i ryggsøylen (thoracalcolumna)
- 5 bukvirvler i ryggsøylen (lumbalcolumna)
- Korsbeinet (sacrum) er overgangen fra ryggsøyle til halebeinet, 5 korsvirvler.
- Halebeinet (coccyx) har 4-5 virvler, vokst sammen til halebeinet.
[rediger] Leddene
Skulderleddet har en bevegelighet på 180 grader, vertikalt og horisontalt. Albueleddet kan bevege seg 135 grader horisontalt, og 90 grader vertikalt. Hofteleddet kan bevege seg ca 135 grader forover og bakover til sammen. Kneleddet kan bevege seg 130 grader bakover. Hofteleddet kan bevege seg 50 grader til siden. Kneleddet kan verken bøye seg til siden eller forover.
Leddene gir skjelettet bevegelighet der to knokler glir mot hverandre. Det oppstår alltid friksjon når leddene beveger seg.
- Leddkapsel: Leddflatene er kledd med brusk, og selve leddet er omgitt av en leddkapsel.
- Leddvæske: Fra innsiden av kapselen skilles det ut en seig, gul væske, leddvæsken, som smører leddflatene og reduserer friksjonen.
- Leddbrusk: Overflaten på brusken i leddet, leddbrusken, er svært glatt, slik at det blir lettere bevegelse i leddet.
[rediger] Skjelettsykdommer
- Lumbago (latinsk for hekseskudd): Korsryggsmerter (uavhengig av årsak)
- Isjias: Korsryggsmerter med smerteutstråling til benene (uavhengig av årsak)
- Rakitt (engelsk syke): Nærings- og stoffskiftesykdom hos barn, særlig karakterisert ved vekstforstyrrelser i skjelettet.
- Osteopeni: Risikotilstand, forstadium til osteoporose.
- Osteoporose (benskjørhet): Risikotilstand som i særlig grad gjelder kvinner.
