Armenias geografi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Armenia er et land Lilleasia mellom Svartehavet og Kaspihavet, som grenser mot Georgia og Aserbajdsjan i nord og øst, og Iran og Tyrkia i sør og vest.
Før 1915 hørte den østlige halvdelen av dagens Tyrkia til Armenia, noe det gjorde i tusenvis av år. Selv under erobringene til grekerne og romerne hadde armenerne kontroll over området sitt, og klarte å komme frem til fredelige løsninger med begge rikene. Det var først da tyrkerne utførte det armenske folkemordet i 1915 at det moderne Armenia ble opprettet.
Terrenget består stort sett av fjellområder, med stride elver og enkelte skogsområder. Klimaet er kontinentalt med varme somre og kalde vintre. Det høyeste punktet er Aragats med 4 095 m og ingen deler av landet er lavere enn 400 meter over havet. Fjellet Ararat er et av nasjonalsymbolene til Armenia, og er det høyeste fjellet i regionen. Tidligere var fjellet en del av Armenia, men det ble gitt til Tyrkia av Sovjetunionen under Karstraktaten i 1921.
Forrurensning fra giftige kjemikalier som DDT fører til at det allerede dårlige jordsmonnet er enda dårligere i flere områder av landet. Armenia prøver å få bukt med miljøproblemene sine og har etablert et miljøvernsdepartement, som har innført skatter på luft- og vannforurensning og disponering av fast avfall. Disse skattene blir brukt i miljøvernprogrammer. Armenia samarbeider på området med Samveldet av uavhengige stater (en gruppe av 12 tidligare Sovjet-republikker) og med medlemmer av internasjonale miljøvernsgrupper. Den armenske regjeringen har blant annet avgjort å stenge de armenske atomkraftverkene så snart alternative energikilder blir tilgjengelige.
Innhold |
[rediger] Geografi
Armenia ligger i det sørlige området av Sør-Kaukasus, området sørvest for Russland mellom Svartehavet og Kaspihavet. Det moderne Armenia inneholder en del av det historiske Armenia, der senteret var dalen som elven Aras renner gjennom og området rundt Vansjøen i Tyrkia. Armenia grenser til Georgia i nord, til Aserbajdsjan i øst, til Nakhitsjevan (en enklave av Aserbajdsjan) i sørvest, til Iran i sør og til Tykia i vest.
[rediger] Topografi og drenasje
For 25 millioner år siden ble det armenske platået dannet, og den komplekse topografien i dagens Armenia oppstod. Lille Kaukaus går gjennom de nordlige områdene av Armenia og sørøstover mellom Sevansjøen og Aserbajdsjan, og så omtrent langs grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan til Iran. Derfor er reiser fra nord til sør vanskelige. Området er fremdeles geologiske aktivt og innimellom oppstår det katastrofale jordskjelv. I desember 1988 ble den nest største byen i landet, Leninakan (i dag Gjumri), rammet av et kraftig jordskjelv som tok livet av mer enn 25 000 mennesker.
Omtrent halvparten av Armenias areal på rundt 29 800 kvadratkilometer har en høyde på minst 2 000 meter, og bare 3 % av landet ligger under 650 meter. Det laveste punktet er i dalene til elvene Aras og Debet lengst nord, som har en høyde mellom 380 og 430 meter. Høyden til Litle Kaukasus varierer mellom 2 640 og 3 280 meter. Sørvest for fjellkjeden ligger det armenske platået, som heller sørvestover mot elven Aras og den tyrkiske grensen. Platået inneholder flere mindre fjellkjeder og utdødde vulkaner. Den største av disse vulkanene er Aragats med en høyde på 4 430 meter, som også er det høyeste fjellet i Armenia. De fleste innbyggerene bor i vestlige og nordvestlige områder av landet, der de to største byene, Jerevan og Gjumri (som ble kalt Aleksandropol under tsar-perioden), ligger.
Dalene til elvene Debet og Akstafa danner hovedrutene fra nord, siden de passerer gjennom fjellene. Sevansjøen, som er 72,5 km på det bredeste og 376 km lang, er den klart største innsjøen. Den ligger omtrent 2 000 meter over havet på platået. Terrenget er mest kupert lengst sørøst, som er en del av nedslagsfeltet til elven Bargusjat, og minst kupert i Arasdalen lengst sørvest. Det meste av vannet i Armenia renner ut i Aras eller sideelven Hrazdan, som går fra Sevansjøen. Aras danner grensen til både Tyrkia og Iran, mens Zangezurfjellene danner grensen mellom Armenias sørligste provins Syunik og Aserbajdsjan-enklaven Nakhitsjevan.
[rediger] Klima
Temperaturene i Armenia varierer stort sett enten som følge av årstidene eller med høyden. Fjellformasjonene hindrer at klimaet påvirkes av luft fra Middelhavet eller Svartehavet, og skaper store årstidsvariasjoner. På det armenske platået er middeltemperaturen om vinteren rundt 0 ºC, og midt på sommeren over 25 ºC. Den årlige normalnedbøren varierer fra 250 mm i de lavere områdene av Aras til 800 mm i høyere områder. Selv om vintrene er harde her er det vulkanske jordsmonnet svært fruktbart, og Armenia var et av verdens første jordbruksområder.
[rediger] Miljøproblemer
På midten av 1980-tallet begynte man offentlig å diskutere miljøproblemene i landet, da de første «grønne» gruppene oppstod som følge av den kraftige luftforurensningen i Jerevan, og i kjølvannet av Tsjernobylulykken i 1986. På 1980-tallet kunne man ikke lenger se Ararat, som ligger omtrent 60 km inn i Tyrkia, og dette ble et symbol på den økte luftforurensningen i Jerevan. I 1994 ble det opprettet tre miljølover som skulle verne om miljøet, og den armenske regjeringen har et eget miljøverndepartement og -minister. Det finnes likevel ikke et større miljøvernprogram, og miljøproblemer som har oppstått har blitt tatt opp når de har oppstått.
Naturtrusler: Innimellom svært kraftige jordskjelv. Tørke.
Miljøproblemer:
- Jordsmonnet forgiftes av giftige kjemikalier som DDT
- Energiblokkade, som følge av en konflikt med Aserbajdsjan, har ført til avskoging for oppvarming
- Forurensning av elvene Hrazdan og Aras
- Tapping av vann fra Sevansjøen, som følge av strømproduksjon i vannkraftverk. Dette truer drikkevannstilførselen.
- Atomkraftverket Metsamor er startet opp på nytt uten nødvendig sikkerhets- og støttesystemer.
Miljøavtaler:
Delaktig i organiasjoner som omhandler: Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, miljøfarlig avfall, havrett, forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger, vern av ozonlaget, våtmarksområde
[rediger] Areal og grenser
Areal:
totalt: 29 800 km²
land: 28 400 km²
vann: 1 400 km²
Det historiske Armenia var mye større enn det moderne landet, som bare er 10 % av den opprinnelige størrelsen. Det inkluderte mye av det som i dag er det østlige Tyrkia. Faktisk ligger den tidligere armenske hovedstaden Ani no i Tyrkia.
Landgrenser:
totalt: 1 254 km
grenseland: Aserbajdsjan 566 km, Aserbajdsjan-Nakhitsjevan-ekslaven 221 km, Georgia 164 km, Iran 35 km, Tyrkia 268 km
Kystlinje: 0 km (omgitt av land)
Høyder:
laveste punkt: Elven Debed 380 m
høyeste punkt: Aragats 4 095 m
[rediger] Ressurser og arealbruk
Naturressurser: små førekomster av gull, kopper, molybden, sink, aluminiumoksid
Arealbruk:
dyrket mark: 17 %
permanente avlinger: 3 %
permanente beiteområder: 24 %
skogsområder: 15 %
andre: 41% (1993 estimat)
Irrigert land: 2 870 km² (1993 estimat)
|
|
 |
||
|---|---|---|---|
| Albania • Andorra • Armenia • Aserbajdsjan2 • Belgia • Bosnia-Herzegovina • Bulgaria • Danmark • Estland • Finland • Frankrike • Georgia1 • Hellas• Hviterussland • Irland • Island • Italia • Kazakhstan1 • Kroatia •Kypros2 • Latvia • Liechtenstein • Litauen • Luxembourg • Republikken Makedonia • Malta • Moldova • Monaco • Montenegro • Nederland • Norge • Polen • Portugal • Romania • Russland1 • San Marino • Serbia • Slovakia • Slovenia • Spania • Storbritannia • Sveits • Sverige • Tsjekkia• Tyrkia1 • Tyskland • Ukraina • Ungarn • Østerrike | |||
| Biland, selvstyre og andre landområder Abkhazia1 • Adjara1 • Akrotiri og Dhekelia • Færøyene • Gibraltar • Guernsey • Krim • Isle of Man • Jersey • Kosovo • Nagorno-Karabakh1 • Nakhitsjevan1 • Åland |
|||
| 1Har større områder i Asia. 2Ligger i Vest-Asia, men regnes inn under Europa på grunn av kulturelle, politiske og historiske årsaker. | |||
Koordinater: 40°00′ N 45°00′ Ø
