Molybden
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Molybden er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42. Atommassen er 95,9 (u).
Innhold |
[rediger] Fysiske egenskaper
- Densitet: 10,22 g/cm³
- Hardhet 5,5 i valset tilstand
- Smeltepunkt: 2617 °C, (bemerkelsesverdig høyt)
- Kokepunkt: 4612 °C
[rediger] Forekomst i naturen
Molybden finnes ikke i metallisk form i naturen. Vanlig forekomst er som sulfidmalm sammen med andre tungmetaller som bly, sink osv. Molybdenglans MoS2 er relativt vanlig i slike malmer. Sjeldne mineraler som Wulfenitt PbMoO6 har økonomisk betydning på grunn av at de ofte forekommer sammen med andre spormetaller som Wolfram.
[rediger] Bruksområder
Blandes blant annet inn som forsterkning i stål for å øke smeltepunktet og for å gjøre det mer robust. Under den andre verdenskrig var det et ettertraktet metall å få blandet inn i stålet på panservogner. Tyskerne bombet blant annet molybdengruvene på Knaben for å hindre produksjonen, som da gikk til de allierte.
[rediger] Historie
Molybden kommer fra det greske navnet på bly, molybdos, og betegnet opprinnelig forskjellige blyholdige substanser. Senere omfattet begrepet visse blyglanslignende mineraler som grafitt, brunsten, molybdenglans osv.
Den svenske kjemikeren Karl Wilhelm Scheele påviste i 1778 at molybdenglans var et sulfidmineral av molybden. I 1782 frigjorde en annen svensk kjemiker, T. T. Hjelm, selve det elementære metallet.
