Atomkrig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atomkrig er en krig der atomvåpen brukes. Hittil er USA er det eneste landet i verden som faktisk har brukt atomvåpen i krig. Det skjedde i 1945, mot slutten av andre verdenskrig, da de to japanske byene Hiroshima og Nagasaki ble bombet.
Innhold |
[rediger] Historie
Atomvåpen ble først utviklet av USA under andre verdenskrig, det såkalte Manhattan-prosjektet. Amerikanske forskere, bl.a. Albert Einstein, hadde varslet at andre nasjoner, og spesielt Sovjetunionen, garantert ville utvikle sine egne atomvåpen, men allikevel kom det overraskende på det militære etablissementet da Sovjetunion detonerte sin første atombombe 29. august 1949 ved Semipalatinsk i Kasakhstan.
Storbritannia kom etter med sin bombe i 1952 og Frankrike i 1960.
Under den kalde krigen satt supermaktene USA og Sovjetunionen på store lagre av atomvåpen, som i takt med den teknologiske utviklingen ble stadig kraftigere og mer presise. Etter Sovjetunionens fall på begynnelsen av 1990-tallet har man allment vært mer bekymret for spredning av gjenværende sovjetiske stridshoder og nye atomnasjoner. Spesielt India, Pakistan, Israel og Iran har vært i søkelyset.
[rediger] Typer atomkrig
Bruk av atomvåpen deles inn i kategoriene total krig, begrenset utveksling og atomterrorisme.
Total krig er et scenario hvor en stor atommakt forsøker å utslette en annen, som igjen svarer under doktrinen massiv gjengjeldelse. Dette var det mest fryktede utfallet av den kalde krigen.
I en begrenset utveksling er atomvåpnene bare en del av hele krigsapparatet, enten på grunn av at partene har begrenset antall våpen eller fordi de frivillig holder tilbake av frykt for å eskalere konflikten.
Atomterrorisme kom i søkelyset etter Sovjetunionens fall. Man frykter at en terrorgruppe vil få tak i et atomstridshode, bygge et selv eller bygge en såkalt skitten bombe og bruke det i en terroraksjon.
[rediger] Se også
- Ballistisk missil
- MIRV
- SALT I
- SALT II
- SDI
- Atomvinter