Krig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fallskjermsoldater

Krig er i sin vanligste betydning en regional væpnet konflikt mellom to eller flere parter; stater, grupper, stammer eller lignende. Motsatt av fred.

Kriger ser ut til å være noe som kommer med jevne mellomrom der det finnes mennesker, og i følge Platon er det i det hele tatt en nødvendighet for at vi kan utvikle en sivilisasjon; vi må ta ressurser fra andre. Denne sammenhengen mellom krig og samfunn er naturligvis kontroversiell, siden en krig som oftest virker ødeleggende for alle parter.

De første stående styrker ble opprettet av bystatene og keiserriket i Mesopotamia. Organisasjon og struktur har siden spilt en stor rolle i krigføring, for eksempel de høyt disiplinerte styrkene til Romerriket.

Teknologi utviklet for krigføring har påvirket samfunnet rundt, som for eksempel datamaskiner som opprinnelig ble utviklet for å beregne kulebaner for artilleri og knekke kryptering under andre verdenskrig.

[rediger] Moralske betraktninger rundt krig

Luftfoto av den tyske byen Wesel etter allierte bombeangrep 1945.

Gjennom idehistorien har det ofte blitt stilt spørsmål ved krigens moral. Selv om mange gamle og noen moderne sivilisasjoner har sett på krigen som noe høyverdig, så har tendensen vært at moralske spørsmål om krig får mer og mer fokus.

I dag blir krig oftest sett på som uønsket og moralsk problematisk - at krig er siste utvei. St. Augustin av Hippo var en av de tidligste filosofer som argumenterte for at en krig kunne forsvares som å være rettferdig, så sant en rekke strenge kriterier var oppfylt. ^[1]. Pasifister mener at krig i seg selv er umoralsk og at det ikke finnes noen unnskyldning for å gå til krig. Det siste synspunktets mest kjente forfekter er inderen Mohandas Gandhi.

Krig har hatt sine forsvarere, både historisk og i dag. Mange tenkere, slik som Heinrich von Treitschke, så krigen som menneskehetens høyeste syssel, hvor mot, ære og ferdigheter var mer nødvendig enn i noen andre aktiviteter. Ved utbruddet av første verdenskrig sa forfatteren Thomas Mann: «Er ikke fred et element av forfall og krigen en renselse, en frigjøring, et enormt håp?» Denne innstillingen var også kjennetegnet til mange sivilisasjoner, fra Sparta og romerriket i antikken til de fascistiske statene på 1930-tallet. Siden har militær heltedyrkelse og voldspropaganda fortsatt inn i moderne tid, både blant politiske opprørsbevegelser, i krigerske diktaturer og demokratiske supermakter.

Blant krigens motstandere er de mange organisasjonene som jobber for å minske krigens lidelser eller driver fredsarbeid. Mest kjent av den førstnevnte kategorien er Røde Kors, stiftet i 1863 av den sveitsiske forretningsmannen Henry Dunant, etter at han personlig hadde sett lidelsene på slagmarken ved slaget ved Solferino i 1859. Den folkelige fredsbevegelsen på 1900-tallet skapte et bredt engasjement blant folket, og etableringen av først Folkeforbundet i 1919 og senere Forente Nasjoner i 1945 var hovedsakelig motivert av å unngå krig.

[rediger] Juridiske betraktninger rundt krig

Møterommet til FNs sikkerhetsråd

Krigføring er regulert av et sett med internasjonale regler. De mest allment anerkjente av disse er FN-forfatningens regler, Genève-konvensjonene fra midten av 1800-tallet og framover og Haag-konvensjonene fra rundt 1900 og framover. Disse regulerer blant annet hva som er krig, hvordan de stridende partene skal forholde seg til hverandre, hvordan man skal behandle sivile og krigsfanger samt hvilke typer våpen som er tillatt.

Noen av de sentrale prinsippene for krigføringens regler er:

At krigen skal begrenses til å oppnå de politiske motiv som satte krigen i gang (for eksempel kontroll over et landområde) og at den ikke skal føre til unødig ødeleggelse.
At krigen skal opphøre så snart som mulig.
At mennesker og eiendom som ikke bidrar til krigføringen skal beskyttes mot unødig ødeleggelse og lidelse.

[rediger] Årsaker til krig

Amerikanske sivile, for det meste studenter, venter på å bli evakuert under Operasjon Urgent Fury, altså den amerikanske invasjonen av Grenada i 1983

Krigssituasjoner oppstår når en eller begge parter foretrekker å løse en konflikt gjennom krig framfor med andre midler. Noen årsaker til konflikter er vanligere enn andre. Eksempler er:

Regionale maktkamper, altså rivalisering om å dominere et område
Etniske konflikter, altså mellom forskjellige folkegrupper
Økonomiske konflikter, altså konflikter om fordeling av ressurser som vann, olje, beitemark og lignende
Religiøse konflikter
Ideologiske konflikter

Den norske forskeren Evelin Gerda Lindner ved Universitetet i Oslo mener i tillegg at følelse av ydmykelse er en drivkraft i flere konflikter. Hun begrunner dette ved undersøkelser rundt folkemordet i Rwanda, hvor to etnisk og religiøst svært like grupper ble satt opp mot hverandre av makthaveren. Når de undertrykkende og de undertrykte byttet plass, ble resulatet folkemord. ^[2]

Før det utvikler seg en krig har ofte andre forsøk på å finne en løsning mislyktes. Den norske fredsforskeren Johan Galtung tar utgangspunkt i at en ikke bør se på flernasjonale konflikter som en tap-vinn-situasjon: Det er ikke nødvendigvis slik at den ene parten vinner og den andre parten taper. Han mener at man heller bør lete etter måter å skape en vinn-vinn-situasjon, hvor begge parter har fordeler av en løsning.

[rediger] Krigføringens historie

Amerikanere utkledt som romerske soldater i såkalt reenactment, det vil si en teateraktig gjenoppføring av historiske slag.

En MQ-1 Predator drone bevæpnet med et Hellfire-missil, et eksempel på moderne teknologi i krigens tjeneste

Utfyllende artikler: Prehistorisk krigføring, krigføring i antikken, krigføring i middelalderen, tidlig moderne krigføring, krigføring på 1800-tallet, krigføring på 1900-tallet og moderne krigføring

Når krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt. Man har funnet neandertalere med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner på at det var annet enn drap. Ikke før buen var oppfunnet finner man hulemalerier som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.

I antikken ble krigføringen organisert, blant annet av Romerriket.

I middelalderen i Europa forandret teknologiske, kulturelle og sosiale endringer krigføring fra antikkens dager, spesielt taktikk og rollen til kavaleriet og artilleriet. Lignende endringer kunne sees i andre deler av verden. I Kina rundt 400-tallet ble arméene gjort om fra infanteri til kavaleri, etter mønster av nomadene på steppene. I Midtøsten og Nordafrika ble det brukt lignende, om ikke mer avansert, teknologi som Europa. I Japan ble krig etter middelaldermodell ført helt til 1800-tallet.

Det kanskje viktigste teknologiske framskrittet i middelalderen var innføringen av stigbøylen, som kom til Europa på 900-tallet, på en tid hvor den allerede var i bruk i Kina og Midtøsten. Stigbøylen, sammen med hesteavl og bedre metallurgi, gjorde det mulig med kraftigere kavaleri. Tidligere, som for eksempel i romerriket, ble kavaleri primært brukt til oppklaring og som støttetropper. Ridende soldater kom nå til sin rett, med mulighet til å effektivt bruke våpen fra hesteryggen. I Europa ble tungt pansrede riddere sentrale, mens lettpansrede bueskyttere ble viktige i Mongolia. I Kina og Midtøsten lå man midt i mellom.

Kruttet og våpen basert på krutt var egentlig en kinesisk oppfinnelse fra 800-tallet. I løpet av senmiddelalderen kom kruttet også i bruk i Europa, noe som gjorde at kanonen ble den viktigste artilleritypen utover på 1400-tallet. Kanoner ble imidlertid på denne tiden hovedsakelig brukt til beleiringer, da størrelsen og vekten hindret deres bruk i feltslag. Denne begrensningen gjaldt generelt for kruttvåpen, noe som hindret kruttet i å dominere europeiske slagmarker.

Senere kom kruttvåpen til å dominere, både for håndvåpen og artilleri. Fra tiden rundt Napoleonskrigene vokste det fram store folkehærer som møtte hverandre på slagmarken. På slutten av 1800-tallet ble piggtråden og maskingeværet oppfunnet, og krigføringen stagnerte i skyttergravskrig fram til ny taktikk og stridsvognen gjorde sitt inntog. Krigenes omfang nådde i samme periode nye, uante dimensjoner med to verdenskriger, hvor nasjoner på alle kontinenter var involvert. På samme tid ble også sivilbefolkningen sterkt skadelidende under såkalt total krig.

Etter andre verdenskrig levde menneskeheten i en balanse kalt den kalde krigen, hvor både øst og vest hadde store mengder atomvåpen, men uten å bruke de. Krigføringen ble igjen begrenset til lokale konflikter, hvor de krigførende ofte hadde skjult eller åpen støtte fra stormaktene. På begynnelsen av 1990-tallet falt Sovjetunionen og Warszawa-pakten fra hverandre, og verden ble stående med USA som eneste stormakt.