August III av Polen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fredrik August II (født 17. oktober 1696 i Dresden, død 5. oktober 1763 samme sted) var kurfyrste av Sachsen (tysk Friedrich August II) og som August III (polsk August III Sas) konge av Polen. Han oppnådde aldri noen særlig makt i Polen, hvor russerne kom til å dominere og landet være svekket av indre strid, mens han i Sachsen overlot det meste av den reelle makt til sin statsminister grev Brühl. Hans regjering betød en kraftig svekkelse av Sachsens makt, ikke minst gjennom innblandingen i den østerrikske arvefølgekrig og den preussiske Syvårskrigen.
Innhold |
[rediger] Liv
Han tilhørte det tyske fyrstehuset Wettin og var sønn av August den sterke og Christiane Eberhardine av Brandenburg-Bayreuth. August brydde seg lite om politikk, og tilbragte heller sin tid med å arrangere jakt, gå i operaen samt konsentrere seg om sine omfangsrike kunstsamlinger (Dresdner Gemäldesammlung), som er det han idag er mest husket for. Han var også en stor familiemann.
Kurfyrsten var med Østerrike og Russlands støtte og de vanlige bestikkelsene blitt valgt til konge av Polen, noe som utløste den polske tronfølgekrig. August III ble kronet 17. januar 1734 og besteg tronen ved freden i Wien 1735.
Han var i Polen en ineffektiv monark med manglende politiske interesser (han overlot styringen til sin statsminister Heinrich von Brühl), og hans regjeringstid karakteriseres av kulturforfall og anarki, og Polens betydning i Europa sank. Fredrik II av Preussen fylte Polen opp med falsk valuta, og bortførte polske menn til den prøyssiske hær. Friedrichs regjering i Polen var på grunn av stiden mellom magnatgruppene Czartoryski og Potocki i riksdagen (Sejmen) av liten betydning. Nesten alle riksdager var resultatløse på grunn av vetoretten alle adelsmenn besatt (Liberum Veto) som lammet landet, og kongeriket Polen gikk i økende grad i oppløsning. Et eksempel var kongen og storkanslerens ønsker på riksdagene i 1744 og 1746 om forsiktige reformer i næringslivet og militærsektoren. Det var imidlertid umulig å få samlet de to stridende magnatpartiene ved samme bord for å diskutere forslagene. Til slutt mislyktes de i riksdagen. Uten fungerende riksdager trengte ministrene heller ikke å avlegge regnskap, noe som førte til omfattende korrupsjon i det polske embedsverket.
På grunn av denne situasjonen ønsket kongen og hans statsminister grev Heinrich von Brühl å holde Polen over vannhøyde med Sachsen-lojale magnater som ble plassert i nøkkelposisjoner, og forbinde landene i større grad politisk. De klarte under Syvårskrigen å få tilslutning for et fornyet sachsisk tronkandidatur, men suksessen var ikke varig.
I Sachsen førte Heinrich von Brühl († 1763) etter styrtingen av Sulkowski fra 1738 til 1756 regjeringen alene, fra 1746 som statsminister. Han hadde liten kunnskap om økonomi og næringsliv, men var en dyktig diplomat og styrket statsforvaltningen. På grunn av hans dårlige finanspolitikk ble han imidlertid skarpt angrepet i landdagen 1749. Sachsen opplevet en økonomisk krise som ble forsøkt løst ved legge harde skattebyrder særlig på statens næringsliv.
Under Syvårskrigen ble Sachsen okkupert i 1756. Den alt for lille sachsiske arméen under grev Friedrich August Rutowski overga seg uten kamp i Lilienstein, mens August III og hans hoff reiste til Warszawa, hvor han forble i politisk avmakt til krigens slutt. Sachsen, som ble forvaltet av Preussen og enkelte av Augusts kabinettsministre, ble til krigsskueplass og led under høye krigsbidrag som ble pålagt befolkningen. Sachsen finansierte utvilsomt en stor del av de preussiske krigsomkostningene (Sachsen ist wie ein Mehlsack, egal wie oft man draufschlägt, es kommt immer noch etwas heraus.). Hovedstaden Dresden ble beleiret av Fredrik den Store i 1760 og ble sterkt skadet under den preussiske beleiringen.
Da Syvårskrigen gikk til ende ved freden i Hubertusburg i 1763, var det inntil nylig svært velhavende Sachsen ruinert, noe hoffet meget ugjerne ville akseptere. Sachsen kunne heller ikke lenger øve noen innflytelse over det polske kongevalget. Ved hans død opphørte den sachsisk-polske personalunion.
[rediger] Viktige bygninger i Sachsen oppført av August
- Schloss Hubertusburg
- Katholische Hofkirche, Dresden
[rediger] Viktige bygninger i Warszawa oppført av August
- Pałac Saski (Sächsisches Palais) (sprengt av tyskerne 1944 under Warszawa-oppstanden, planlagt ferdig gjenoppbygd i 2009)
- Pałac Bruhla (Palais Brühl) (sprengt av tyskerne 1944 under Warszawa-oppstanden, planlagt gjenoppbygning)
[rediger] Etterkommere
Friedrich August II. var gift med Maria Josepha av Habsburg (1699-1757), datter av den tysk-romerske keiser Josef I (1678-1711). De hadde følgende barn:
- Friedrich August (1720-1721)
- Joseph (1721-1728)
- Friedrich Christian (1722-1763), kurfyrste av Sachsen
- Maria Amalia Christina (1724-1760) - gift med Karl III av Spania
- Maria (1727-1734)
- Maria Anna Sophia (1728-1797) - gift med Maximilian III Joseph av Bayern
- Franz Xaver (1730-1806), regent i Sachsen
- Maria Josepha Carolina (1731-1767), mor til kong Ludvig XVI av Frankrike - gift med Ludvig av Bourbon (1729-1765), sønn av kong Ludvig XV av Frankrike (1710-1774)
- Carl Christian (1733-1796), hertug av Kurland
- Maria Christina Anna (1735-1782), fyrstabbeddisse av Remiremont
- Maria Elisabeth Apollonia (1736-1818)
- Albert Kasimir August (1738-1822)
- Clemens Wenzelslaus (1739-1812), kurfyrste og erkebiskop av Trier
- Maria Kunigunde Dorothea (1740-1826), fyrstabbeddisse av Thorn og Essen
