Automatisk trafikkontroll
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Automatisk trafikkontroll (ATK) er et system der enheter, utstyrt med fotokamera og/eller sensorer, overvåker deler av trafikken.
Innhold |
[rediger] Negativ trafikkontroll
Populært kalt «fotobokser», tar et bilde av et kjøretøy som foretar en trafikkforseelse. Normalt er det kjøretøyets fart som kontrolleres, men det finnes også enheter som kontrollerer kjøring mot rødt lys.
Hensikten er å hindre, eller redusere trafikkforseelser, og å øke trafikksikkerheten.
Kritikere hevder at slike fotobokser tvert imot reduserer trafikksikkerheten ved at de virker uavhengig av trafikkmengde og kjøreforhold, og at de fjerner trafikkantens konsentrasjon om trafikkbildet og forholdene på veien. Bilføreren blir oppfordret til å konsentrere oppmerksomheten på speedometer, fartsgrenseskilt og fotobokser.
Negativ trafikkontroll brukes i flere land, men er mange steder omstridt på grunn av hensyn til personvernet. Det norske systemet regnes for å være et av de mest intrusive, ettersom det tas bilde av føreren. Det samme prinsippet brukes også i Sverige og i enkelte delstater i USA, blant annet California og Oregon. Bakgrunnen for dette er at man mener at det er nødvendig å kunne identifisere føreren sikkert for å kunne ilegge bot. I Storbritannia er kameraene alltid montert slik at de tar bilde av bilen bakfra, slik at det bare er biltype og skiltnummer som blir identifisert. Det er da bileieren som er ansvarlig for å oppgi førers navn og adresse. I Canada har man også et system som ikke tar bilde av føreren; der har man omgått problemet ved å kun ilegge bot, uten prikker eller mulighet for inndragelse av førerkortet. Straffen blir dermed å sammenligne med en parkeringsbot, hvor det alltid er eieren som er ansvarlig.
[rediger] Bruk i Norge
Datatilsynet har også innvendinger mot fotobokser. Datatilsynet hevder at fotobokser begrenser den personlige friheten. og reglene for bruk av bildene fra fotobokser gjør derfor bildebruken begrenset. Som en følge av dette er veivesenet pålagt å skilte (advare) bilistene på strekninger der fotobokser er oppsatt. Veistrekningene skal skiltes med «Automatisk trafikkontroll» etter fastsatte regler. Passasjersetet må blendes på bildet, og dersom føreren av bilen er en annen enn eieren, kan forholdet i praksis ikke bøtelegges.
Stadig flere kjøretøy er utstyrt med GPS-enheter som varsler når en nærmer seg en kontrollenhet. Flere nettsteder tilbyr nedlasting av koordinater til GPS-utstyr. Det finnes ingen lovlige muligheter for å hindre slik nedlasting.
Veimyndighetene i Norge har hatt som mål å 3-doble antall fotobokser langs veiene i perioden fra 2004 til 2008.
Det er ikke fremlagt noen uavhengig dokumentasjon på at fotobokser har noen positiv effekt på trafikksikkerheten. Veimyndighetene i Norge har heller ikke dokumentert utgiftene til overvåkingen. I følge en melding fra NTB i april 2007 ble 260 000 trafikksyndere fotografer av de 400 boksene man hadde i Norge i 2006.
[rediger] Positiv trafikkontroll (MIDAS)
Et av de mest avanserte systemene for ATK er MIDAS (Motorway Incident Detection and Automatic Signalling), som utprøves på en strekning på M25, ringveien rundt London. Systemet er basert på at en rekke trafikk- og værsensorer, fotobokser og variable hastighetsskilt skal kunne redusere kødannelse med minimal menneskelig innblanding. Systemet har forbedret trafikkforholdene på strekningen hvor det er utprøvet, og det planlegges å innføre det på hele M25 over tid.
[rediger] Bruk i Norge
Ikke i bruk, eller ikke tenkt brukt.
