Bakteriofager
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bakteriofager (av "bakterie" og det greske phagein, å spise, altså "den som spiser bakterier") er virus som har bakterier som vert. Vanlig størrelse for bakteriofager er 24 til 200 nanometer. Som andre virus infiserer bakteriofagene sin vert, overtar kontroll over verten slik at denne begynner å produsere nye bakteriofager. Når et høyt antall (100-300) nye bakteriofager er produsert inne i vertsbakterien, sprekker denne, og de nye bakteriofagene kommer ut og kan infisere nye verter. Bakteriofager er vanligvis svært spesifikke og kan bare infisere og formere seg i sin spesielle bakterieart eller bakteriestamme.
Bakteriofager består vanligvis av en proteinkappe, en hale og arvestoff (DNA eller RNA). Bakteriofager har ingen egen metabolisme og regnes derfor av majoriteten av forskerene som ikke levede
Noen bakteriofager har en lytisk syklus og går igjennom en syklus som beskrevet ovenfor med infeksjon, produksjon av nye bakteriofager og lysis (sprenging) av vertscellen. Andre bakteriofager, såkalte temperate bakteriofager) har en lysogen livssyklus og integrerer sitt arvstoff i vertens arvestoff som et såkalt profag. Under visse typer ytre påvirkning, som foreksempel UV-stråling, kan en temperat bakteriofag gå inn i en lytisk syklus.
Bakteriofager har, med vekslende hell, vært forsøkt brukt til å bekjempe sykdomsfremkallende bakterier. Fortsatt knyttes det et visst håp til at bakteriofager kan benyttes som et alternativ til antibiotika ettersom forekomten av antibiotikaresistente bakterier stadig øker.
