Bessemerprosess
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bessemerprosess (patentert 1855 av Henry Bessemer i Sheffield, England) er en teknikk for foredling av jern, mye brukt i norske jernverk.
Teknikken var kjent i Kina på 200-tallet, og innebærer fjerning av urenheter i jernet gjennom oksidering, ved at luft blåses gjennom det smeltede jern og forårsaker temperaturøkning som vedlikeholder smeltetilstanden.
En Bessemer-konvertor er en beholder med 8 til 30 tonn kapasitet (15 vanligst). Råmateriale tilføres via en skråstilt toppåpning, der man også tar ut det faste avfallet (slig) som silisium, mangan og karbon. I omdannelsen vil luft presses inn fra bunnen via luftkanaler, tuyères. Beholderen er innvendig belagt med leire eller dolomitt (av og til kalksten eller magnesitt), avhengig av om det er henholdsvis lav eller høy gehalt av fosfor i råmaterialet. Ferdiggraden i omdanningen ble anslått ved å observere flammen, i senere tid ved fotoelektriske metoder. Etter ferdig omdanning (ca 20 minutt) ble der tilsatt spiegeleisen (et jern-karbon-managenese stoff) for å gi de ønskede egenskaper i stålet, som så tømmes over i former.
Bessemerprosessen avløste teknikker der man (før 1700) varmet opp 1 del råjern med 3 deler kull i ukeslange perioder. På 1700-tallet brukte Benjamin Huntsman's (også fra Sheffield) mindre modifikasjoner som ga et bedre stål. Bessemer reduserte tidsbruk til en halv time, brukte langt mindre kull (til å smelte råjernet) og oppnådde £7/tonn, en dramatisk lavere pris som hadde store ringvirkninger i industrien.
Bessemerprosessen avgikk utover 1900-tallet, i USA sist i 1968. Det ble avløst hovedsakelig av Linz-Donawitz-prosessen, som ga bedre kontroll bl.a. med fosfor-behandlingen Bessemer etablerte sitt Bessemer Steel Company i Sheffield som i dag har utstilling herfra i sitt Kelham Island Museum.
