Bjørkemus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Bjørkemus | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sicista betulina |
| Norsk(e) navn: | bjørkemus, stripemus |
| Hører til: | gnagere, Euarchontoglires, placentale pattedyr |
| Habitat: | barskog og fjellbjørkeskog, helst med åpne partier og tett markvegetasjon |
| Utbredelse: | flekkvis utbredt i Skandinavia og østre Mellom-Europa, sammenhengende fra Sør-Finland og østover inn i Asia |
Bjørkemusa er den eneste norske representanten for hoppemusfamilien, og er således ikke spesielt nært beslektet med andre norske smågnagerarter. Med sin lange hale og sine relativt store ører kan den ha en viss likhet med skogmusene, men ved nærmere ettersyn er det likevel ikke vanskelig å skille disse artene fra hverandre. Det beste kjennetegnet hos bjørkemusa er en svart til brunsvart stripe over ryggen fra hodet til halerota - derav tilnavnet stripemus.
Bjørkemusas hale er omtrent en og en halv gang så lang som kroppen (hodet medregnet), mens skogmusenes hale er omrent like lang som kroppen. Bjørkemusas overleppe er dessuten ikke delt, den har altså ikke «hareskår» slik de andre norske smågnagerne har. Voksne individer veier ikke mer enn ca. 15 gram, mindre enn selv den lille husmusa. Av norske smågnagere er det bare den (i Norge) sjeldne dvergmusa som veier mindre.
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Utbredelsen i Norge ser ut til å være spredt og usammenhengende. Arten er imidlertid vanskelig å registrere, så det er sannsynlig at den finnes i noen områder hvor den ennå ikke er oppdaget. Det første offisielle funnet i Norge ble registrert så sent som i 1907, noe som sier mye om artens skjulte levevis. De norske funnområdene er spredt fra Romerike i Akershus til Rana i Nordland. Man antar at bjørkemusa har hatt en mer sammenhengende utbredelse tidligere, men at den av årsaker man ikke kjenner, har dødd ut i mange distrikter.
[rediger] Dvale
Noe av det mest spesielle med bjørkemusa er dens evne til å gå i dvale på samme måte som piggsvin og flaggermus. Det gjør den både om vinteren og når den hviler om dagen i sommerhalvåret.
Allerede i oktober kan den gå i vinterdvale i et bol den har laget nede i bakken, i en stubbe eller lignende. Den har på forhånd lagt opp et betydelig fettlager og kan på dette tidspunktet veie det dobbelte av det «normale». Vinterdvalen kan vare helt til mai. Under dvalen kan kroppstemperaturen gå helt ned til 4 grader, og stoffskiftet kan bli redusert til tre-fire prosent av det som er vanlig for hvilende pattedyr av denne størrelsen. Hjerterytmen reduseres fra 550-600 til ca. 30 slag i minuttet. Den puster to til seks ganger etter hverandre, deretter stopper pusten i inntil et minutt, så nye pust, osv.
Etter dagdvalen om sommeren kan kroppstemperaturen øke med en grad i minuttet før den nattlige aktivitetsperioden, og i løpet av en halv time er den fullt aktiv. Det hender for øvrig at den også er i aktivitet om dagen. På den annen side kan den ligge i dvale i flere dager i strekk om sommeren dersom været er dårlig.
[rediger] Føde
Bjørkemusa er nokså altetende. Den spiser bl.a. frø, bær, insekter og andre smådyr. En del av føden finner den oppe i buskvegetasjonen. Den er en god klatrer, og bruker halen aktivt som «gripeorgan» under klatringen. På både fram- og bakbeina kan den sette den ytterste tåa mot de andre som en «tommel», noe som ytterligere bedrer klatreevnen.
[rediger] Reproduksjon
Bjørkemusa er ikke like produktiv som de andre norske smågnagerne. Den får vanligvis bare ett kull i året, ofte i juli. Normalt antall unger i kullet er to til seks, men opp til elleve unger er registrert. De unge hunnene blir ikke kjønnsmodne før året etter ar de er født. Når arten kan klare seg med såpass lav reproduksjon, har det trolig sammenheng med at gjennomsnittlig levealder ser ut til å være noe høyere enn hos andre norske smågnagere. Bjørkemusa kan leve i to-tre år ute i naturen.
