Blåmeis
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Blåmeis | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cyanistes caeruleus |
| Norsk(e) navn: | blåmeis |
| Hører til: | meisefamilien, spurvefugler, moderne fugler |
| Habitat: | løv- og blandingsskog, parker og hager |
| Utbredelse: | Sør-Norge og nord til Mosjøen |
Blåmeis (vitenskapelig navn Cyanistes caeruleus, tidl. Parus caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er 11 gram.
Blåmeisen er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er mye blekere enn hannen. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse. Blåmeisen er hardfør og svært nysgjerrig fugl. Nysgjerrigheten og oppfinnsomheten gjør at blåmeisen kan finne nye ting å spise når den er nødt. Det fortelles at blåmeisen enkelte steder har hakket løs vinduskitt og spist dette for å overleve.
Blåmeisen er en sosial fugl som gjerne holder seg sammen med andre fugler om vinteren. Om vinteren leter den ofte etter mat sammen med kjøttmeisen i såkalte meisetog.
Fuglen hekker fra mai til juli. Blåmeisen får 7 - 14 egg, og rugetiden er 13 - 15 dager. Ungene forlater redet etter ca. 16 dager. Ofte brukte hekkeplasser er gamle hule trær, men den hekker også gjerne i fuglekasser. Blåmeisen er den fuglen som med størst intensitet tar opp kampen med fluesnapperen for å sikre seg fuglekassene om våren. Den kan også drive bort større og sterkere kjøttmeiser.
