Campeche (delstat)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Campeche

Campeche er en av Mexicos 31 delstater, og befinner seg på Yucatanhalvøyas vestkyst. Mot nordøst grenser Campeche til delstaten Yucatán, i øst til Quintana Roo og i sør til Tabasco og til Guatemala. Campeche har en lang kyst mot Mexicogolfen. Campeches areal på 50 812km2 er litt større enn Finnmarks, og befolkningen ligger på ca. 690 000 innbyggere. Dermed er delstaten en av de tynnest befolkede i Mexico. Hovedstaden er Campeche by.

[rediger] Navnet

Navnet Campeche er en forvanskning av maya "Ah Kim Pech", som betyr "stedet med slanger og blodmidd".

[rediger] Geografi

Yucatanhalvøya er et flatt kalksteinsplatå med svært små høydevariasjoner. Platået strekker seg også ut på kontinentalsokkelen, og i det grunne vannet utenfor kysten er det mengder av korallrev. I den nordlige delen av Campeche er det ingen elver eller innsjøer, regnvannet samler seg i underjordiske kalksteinsdammer, kalt cenotes. Mot nord i staten er det tørt og steppeaktig, men det meste av området er dekket av tørr monsunskog. Mot sør tiltar nedbøren, og skogen får karakter av regnskog. Regntiden er mai til oktober. Vanligvis slipper Campeche unna orkanene i juli-september, siden det ligger i le for resten av halvøya.

[rediger] Historie

Historien til Campeche henger nøye sammen med historien til resten av Yucatán-halvøya, nemlig Yucatán og Quintana Roo.

Yucatán-halvøya, inkludert Campeche, er gammelt maya-område. Den første blomstringen skjedde lenger sør, men fra 600-tallet er Campeche et område med flere bystater med en rik kultur. Deres seremonibyer, slik som Calakmul, Río Bec, Hormiguero, Edzna og Becán. Den klassiske maya-sivilisasjonen bryter imidlertid sammen rundt 900 av omdiskuterte grunner. Svekkelsen fører til en invasjon fra toltekerne i det sentrale Mexico. Deres hovedstad Chichén Itza, nå i Yucatán-delstaten, hadde Isla de Jaina i Campeche som avhengig stat.

22. mars 1517 ble Campeche "oppdaget" av spanjolen Francisco Hernández de Córdoba. Erobringen av området lot imidlertid vente på seg, i 1531 ble byen Campeche grunnlagt, men måtte forlates på grunn av fientligheter fra mayaene. Francisco Montejo den yngre sikret imidlertid stedet i 1540, og byen fikk navnet "Villa San Francisco de Campeche". Den blomstret snart som den viktigste havna på halvøya. Allerede tidlig ble imidlertid byen utsatt for pirater. I 1663 lå byen i ruiner etter et engelsk piratangrep, og byen ble befestet med murer og bastioner, noe som satte en stopper for angrepene.

Den spanske erobringen gjorde at mayaene måtte arbeide som gjeldsslaver og livegne på de spanske storgodsene. I 1824 gikk Campeche og resten av halvøya inn i den meksikanske føderasjonen. Imidlertid var den hvite overklassen svært misfornøyd med de sentrale myndighetene, og drømte etterhvert om selvstendighet, noen til å med om å slutte seg til USA. I påvente av oppgjøret med sentralregjeringen væpnet man så mayaene. Mayaene var imidlertid mer opptatt av å ta et oppgjør med sine undertrykkere, og fra 1847 av tok de kontroll over hele halvøya, med unntak av byene Campeche by og Mérida. Da situasjonen så som mest håpløs ut for de hvite, dro imidlertid mayakrigerne hjem for å plante mais. Dermed fikk man til å regruppere, og ved hjelp av støtte fra sentralregjeringen (mot å oppgi målet om selvstendighet) ble mayaene drevet tilbake.

I 1970 ble det funnet olje nær byen Ciudad del Carmen. Det endret mye for både byen og regionen.

[rediger] Befolkning

I byen Campeche dominerer spansk språk og mestiskultur. Offisielle kilder oppgir at 113 000 mennesker snakker maya-språk hjemme, og språket er mest i live på landsbygda.

[rediger] Verdt å se i Campeche

Byen Campeche står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, og er et enestående eksempel på en befestet by med bymurer og bastioner. Innenfor murene ligger gamlebyen med pastellfargede hus, palasser, klostre, kirker og en barokk katedral. Flere steder i staten finnes det ruinbyer fra mayaenes blomstringstid. Området har også fine strender.