México (delstat)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
México er en delstat i De forente meksikanske stater (Mexico). Delstaten har 14 millioner innbyggere, og er dermed den mest folkerike staten i Mexico, og et areal på 21 461 km2, omtrent så stort som Nord-Trøndelag. Staten ligger som en omvendt «U» rundt Distrito Federal (Mexicos føderale distrikt), som er en del av Mexico by. México grenser for øvrig til delstaten Hidalgo i nord, Puebla og Tlaxcala i øst, Morelos og Guerrero i sør og Michoacán i vest. Hovedstaden heter Toluca.
Innhold |
[rediger] Navn
Mexico er betegnelsen både for De forente meksikanske stater, hovedstaden Mexico by og denne staten. For å skille snakkes det derfor om Estado de México (staten Mexico) eller mer uformelt Edomex.
[rediger] Geografi
Staten ligger for det meste på den høysletta som kalles Mexicodalen, over 2000 meter over havet, oppdelt av fjellkjedene Sierra de Ajusco og Montes de las Cruces. Her ligger det flere brakkvannsjøer, den mest kjente er den nå for det meste tørrlagte Texcoco-sjøen.
Klimaet er behagelig temperert, mens fuktigheten er varierende. Regntiden er fra juni til september. Delstatshovedstaden Toluca, som ligger ca. 2600 meter over havet, opplever av og til snøfall i bymarka.
De fleste innbyggerne bor i store forstadskommuner i umiddelbar nærhet av Mexico by. Den største kommunen heter Ecatepec de Morelos, og har ca. 3,5 millioner innbyggere.
[rediger] Historie
Delstaten Mexicos historie er ofte synonymt med hele landets historie. Den første store høykulturen i Mexico-dalen blomstret fra Kristi Fødsel av i Teotihuacán, som da var en av verdens største byer. På 600-tallet ble imidlertid byen plyndret og forlatt. Toltek-kulturen blomstret i århundrene etter, før området fra 1300-tallet av ble dominert av aztekerne. Den spanske erobringen på 1500-tallet førte til grunnleggelsen av flere byer og befestede klostre i delstaten, men også til slaveri og død for store deler av befolkningen. Delstaten spilte også en nøkkelrolle i frigjøringskrigen fra Spania, og frihetshelten José Maria Morelos ble henrettet i delstaten. I siste halvdel av det 20. århundre har Mexico by vokst utover i staten Mexico og gjort de fleste av innbyggerne til forstadsbeboere.
[rediger] Befolkning
For hundre år siden var urbefolkningen det største befolkningselementet i Edomex, fordelt på otomí, masagua og nahua-folkene. I dag snakkes disse språkene ennå i isolerte deler av delstaten.
De aller fleste innbyggerne har imidlertid relativt kort fartstid i delstaten, de har flyttet ut fra Mexico by, eller vandret inn fra resten av Mexico.
[rediger] Kommuner
Den meksikanske delstaten, México består av tilsammen 125 kommuner. Disse kommunene finner man igjen i denne oversikten. 34 av kommunene hører til innunder ZMCM sammen med 16 bykommuner i Mexicos føderale distrikt.
[rediger] Interessant i staten Mexico
Teotihuacán, som står på UNESCOs liste over verdensarven, imponerer med sine enorme pyramider og palassruiner langs hovedgata Calzada de los muertos (de dødes aveny). Delstatshovedstaden Toluca har en bykjerne i kolonistil. Flere befestede klostre fra den første spanske tida finnes rundt i delstaten. Katedralen i Ecatepec de Morelos er et eksempel på moderne arkitektur.
Aguascalientes | Baja California | Baja California Sur | Campeche | Chiapas | Chihuahua | Coahuila | Colima | Durango | Guanajuato | Guerrero | Hidalgo | Jalisco | México | Michoacán | Morelos | Nayarit | Nuevo León | Oaxaca | Puebla | Querétaro | Quintana Roo | San Luis Potosí | Sinaloa | Sonora | Tabasco | Tamaulipas | Tlaxcala | Veracruz | Yucatán | Zacatecas
Mexicos føderale distrikt: Distrito Federal