Mexico

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Estados Unidos Mexicanos De forente meksikanske stater

Flagg	Riksvåpen

Offisielt språk:	Spansk
Hovedstad:	Mexico by
Styreform: President:	Føderal republikk Felipe Calderón
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 13 1 972 550 km² 2,5 %
Befolkning: Totalt (2003) Tetthet	Rangert som nr. 11 104 907 991 53,18/km²
HDI:	0,814 (rangert som nr. 53)
Uavhengighet fra: Dato	Spania 27. september, 1821
Valuta:	Meksikansk peso
Tidssone:	UTC -5 til -7
Nasjonaldag:	15. og 16. september
Nasjonalsang:	Himno Nacional Mexicano
Toppnivådomene:	.mx
Kart over Mexico:

De forente meksikanske stater eller Mexico (på spansk Estados Unidos Mexicanos eller México, også skrevet Méjico) er en nordamerikansk republikk som grenser mot USA i nord og Guatemala og Belize i sørøst. I vest ligger Stillehavet og i øst ligger Mexicogolfen og det Karibiske hav.

Det høyeste fjellet er Pico de Orizaba.

[rediger] Geografi

Mexico dekker nesten to millioner kvadratkilometer (seks ganger Norges areal) på begge sider av Krepsens vendekrets. Mot nord grenser Mexico til USA, og drøyt halvparten av grensa følger elva Río Bravo del Norte, i USA kalt Rio Grande. Den vestre grensestrekning går for det meste gjennom ørken og halvørken. Hele det nordlige Mexico er preget av ørken, selv om noen fjellstrøk er skogkledde, og det drives jordbruk i oaser.

På vestkysten ligger den tynt befolkede, knusktørre halvøya Baja California, verdens lengste halvøy.

Sør for ørkenen ligger det fruktbare området Bajío, som strekker seg fra kyst til kyst, og hvor man finner store byer som Guadalajara, León og Querétaro.

Det sentrale høylandet rundt Mexico by er preget av mektige vulkaner, og fjellområdet kalles la Cordillera Neovolcánica. Bosettingen her ligger over 2000 meter over havet, delstatshovedstaden Toluca ligger eksempelvis ca. 2600 moh. I tillegg til vulkanene, som f.eks. Popocatépetl, finnes det skogkledde fjell, fruktbare daler og lommer av ørken i regnskyggen. Denne landskapstypen preger også fjellstrøk i Oaxaca og Chiapas. Dette området har en klart avgrenset regnperiode i juni-september, og er ellers forholdsvis tørt. Det gjelder også kystområdene på begge sider, som er preget av tørr skog.

Iztaccíhuatl, en vulkan i la Cordillera Neovolcánica

Mot sør øker nedbøren, og i områder av Chiapas og Yucatán finnes det store områder med tropisk regnskog. Den flate Yucatán-halvøya er ellers preget av savanne. Utenfor kysten av Quintana Roo ligger de største korallrevene i Amerika, som strekker seg inn i Belize og Honduras.

Befolkningstettheten er størst i høylandet rundt Mexico by, samt i Bajío. Ørkenen i nord og jungelområdene i sør er tynt befolket. Storbyer langs eller nær grensa mot USA, som Tijuana, Mexicali, Hermosillo og Ciudad Juárez har eksplodert i størrelse de siste årene.

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Mexicos historie

Mexico var åstedet for oppblomstringen av flere høykulturer før den spanske erobringen fra 1519 av. Jordbruket, med mais, bønner, chili og avocado, oppsto i dalene i det sentrale høylandet for 8000 år siden. Etterhvert oppsto det jordbrukssamfunn og høykulturer i områdene sør for den såkalte Chichimeca-linja, som går fra Guadalajara til Tampico. I områdene nord bodde det nomadestammer som livnærte seg ved jakt, og fiske. Kulturområdet sør for linja kalles Mesoamerika, og strekker seg ned til Honduras, El Salvador og Nicaragua. Her avløste en rekke kulturer hverandre, som hadde mange fellestrekk.

Olmekiske kjempehoder, nå i museum i Jalapa.

[rediger] Ulike prekolumbiske kulturer

Den første kulturen var den olmekiske, som blomstret i delstatene Veracruz og Tabasco. De er spesielt kjent for sine store steinhoder. Den neste store høykulturen oppsto rundt storbyen Teotihuacán, som blomstret fra omtrent Kristi fødsel til den ble brent og ødelagt ca. 750. Samtidig blomstret det en kultur på Golfkysten som kalles Klassisk Veracruz, sentrert rundt storbyen El Tajín. Etter Teotihuacáns ødeleggelse kom det et nytt folk fra nord, toltekerne, som hadde sin hovedstad i Tula fra ca. 900 til ca. 1100. Dette var et krigersk folk, som blant erobret store områder av Mesoamerika, og som økte antallet menneskeofringer.

I relativ avstand til det hele blomstret mayakulturen i det sørlige Mesoamerika, nemlig på Yucatán-halvøya, i Chiapas, samt i Guatemala, Belize og deler av Honduras og El Salvador. Denne kulturen oppsto før Kristi Fødsel, og den første store blomstringen skjedde fra 500-tallet. På 800-tallet viser imidlertid mayakulturen tegn til forfall, og mange av byene forlates ca. 900. Samtidig opplever Yucatán-halvøya en toltekisk invasjon fra sentrale Mexico. I deler av området fortsatte kulturen imidlertid å blomstre helt fram til ca. 1540.

Også andre områder opplevde en kulturell blomstring. I Oaxaca var zapotek-kulturen sentrert rundt seremonisenteret Monte Albán. De ble i middelalderen avløst av mixtekerne.

Ruinene av et av templene i mayabyen Chichen Itza.

[rediger] Aztekerne og deres samtidige

Aztekerne gjorde sin entré i Mexico-dalen ca. 1300, og grunnla sin hovedstad på ei øy i Texcoco-sjøen i 1326. Etterhvert erobret de sine naboer rundt sjøen, og inngikk fra 1426 i den såkalte trippelalliansen sammen med Texcoco og Tlacopán. Etterhvert erobret de det meste av området vest for Tehuantepec-eidet. Bare statene Tlaxcala øst for Mexico by og Purépecha-nasjonen i vest sto i mot. Aztekerne utbyttet sine undertvungne undersåtter, som i tillegg til rikdommer måtte levere mennesker til menneskeofring.

Utstillingen av hodeskaller fra tidligere ofre i tzompantli-stativer bidro til å fremme dødsangsten hos nye menneskeofre.

[rediger] Spansk erobring

Den europeiske erobringen begynte i 1519, da den spanske conquistadoren Hernán Cortés gikk i land det sted som i dag er kjent som Veracruz. I et toårig felttog med ganske små spanske styrker men etterhvert tallrike hjelpestyrker fra anti-aztekiske indianerstammer klarte han å styrte hele det mektige aztekerriket, og i løpet av få år ble hele det sentrale og sørlige Mexico erobret.

Massakrer og hardt slavearbeid fulgte for aztekerne og de andre folkene i den nye kolonien Ny-Spania. Flest liv tok likevel nye og helt ukjente sykdommer som f.eks. kopper, som befolkningen ikke hadde motstandskraft mot. Beregninger anslår at i den regionen som kalles Mesoamerika bodde det 18 millioner mennesker i 1519. Ved århundrets slutt var tallet redusert til ca. 2 millioner urfolk.

[rediger] Kolonien Ny-Spania

Den katolske religionen fikk fotfeste, særlig etter at den mørkhudete Jomfruen av Guadalupe viste seg i 1531, samtidig som tiggermunker opprettet misjonsstasjoner og skoler over hele landet. Det ble tidlig opprettet skoler for indianerne.

Munkeordnene var en viktig del av koloniseringen, fordi de arbeidet for å omvende urfolket til katolisismen, og dermed passiviserte dem. De eldste finnes i og rundt Mexico by. Etterhvert ble også mer fjerntliggende områder nådd av munkenes misjonsiver.

De tre hundre år med spansk velde som fulgte, hadde et klart skille mellom rasenes innbyrdes stilling og rettigheter. Nederst sto indianerne, deretter fulgte mestisene, og så criollos, europeere født i Mexico. De eneste som kunne inneha offentlige posisjoner var imidlertid peninsulares, folk født i på den spanske halvøy i Europa, selv om de ofte hadde en sosialt sett beskjeden bakgrunn fra Spania.

Mexico var blant Spanias rikeste kolonier, og bl.a. sølvgruvene i den sentrale delen av landet, f.eks. i Taxco og Guanajuato, ga grobunn for økonomisk vekst. Store byer som Mexico by, Puebla, Guadalajara og andre var sentra for lærdom, kunst og handel. Kolonien Filippinene ble kolonisert fra Mexico, og handelen Filippinene-Spania gikk via Mexico. Allerede tidlig ble denne blomstrende handelen truet av engelske, nederlandske og franske pirater.

[rediger] Uavhengighetskamp

I 1767 ble de innflytelsesrike jesuittene forbudt i det spanske rike, noe som sterkt preget kolonien. Motsetningsforholdet mellom «criollos» og «peninsulares», sammen med generell misnøye, skattetrykk og til sist Napoléons inntog i Spania, utløste uavhengighetskampen fra 1810 av. En hær på 80 000 mann gjorde etterhvert store landevinninger og erobret alle byene i den rike, vestre delen av landet. Avgjørelsen om ikke å ta Mexico by i 1811 var imidlertid skjebnesvanger, og snart slo de spanske regjeringsstyrkene tilbake og erobret de fleste byene. Motstandskampen fortsatte imidlertid i avsidesliggende områder, og i 1813 møttes en riksforsamling i byen Chilpancingo i Guerrero for å bli enige om en konstitusjon for den framtidige staten. Omslaget kom endelig da den spansktro generalene Vicente Guerrero skiftet side, og dermed framtvang en spansk evakuering i 1821.

[rediger] Uavhengighet

Etter uavhengigheten erklærte Agustín de Iturbide seg som keiser av Mexico i 1822. Allerede i 1823 ble han avsatt, og republikken ble gjeninnført. Samtidig pågikk det krigføring om Mellom-Amerika, som ikke ønsket å være en del av Mexico.

Også i Texas, som hadde tilhørt den meksikanske kolonien siden 1600-tallet, var det uro, og i 1836 erklærte teksanerne seg uavhengig. I 1841 brøt også Yucatán-halvøya med sentralregjeringen, og ble først gjeninnlemmet i Mexico i 1848. I 1846 til 1848 førte en krig med USA til at store deler av landet, inkludert hovedstaden, ble okkupert, og i fredsavtalen måtte Mexico avstå Øvre California, det som i dag er Utah, Nevada, Colorado, New Mexico, Arizona og Texas til USA.

Territorier avstått til USA i 1848. Gasden-kjøpet fra 1853 i gult

På 1860-tallet ble Mexico erobret av franske tropper, som innsatte Keiser Maximilian som meksikansk keiser. Under ledelse av den karismatiske reformatoren zapotek-indianeren Benito Juárez ble imidlertid Maximilian drevet tilbake, og ble til slutt tatt til fange og henrettet i 1867.

Etter en reformperiode ble Mexico mot slutten av 1800-tallet styrt av den diktatoriske Porfirio Díaz, som gjennomførte storstilte utbygginger av veier og jernbaner, men samtidig fratok vanlige folk jorda og åpnet for amerikansk og europeisk utnyttelse.

[rediger] Den meksikanske revolusjonen

I 1910 utbrøt Den meksikanske revolusjonen. Den liberale opposisjonsføreren Francisco I. Madero vant overraskende årets presidentvalg, som ble underkjent. Et bredt, folkelig opprør sørget imidlertid for å få Madero til makten igjen. Porfirio Diaz ble avsatt og dro i eksil i 1911, og Mexico ble kastet ut i en endeløs kamp mellom ulike opprørsgrupper og regjeringssoldater. I 1913 grep de konservative makten og avsatte Madero, som så ble henrettet. I 1917 ble hovedstaden tatt av opprørerne, og en ny grunnlov som fortsatt gjelder, ble utarbeidet. Revolusjonen kostet sannsynligvis en million liv i Mexico, og var preget av stor brutalitet.

Bildet fra Mexicos revolusjonstid

[rediger] Mellomkrigstid og etterkrigstid

Revolusjonens grunnlov av 1917 var sterkt anti-katolsk, og ble fulgt opp med en rekke anti-katolske tiltak. i 1924 ble disse tiltakene ytterligere skjerpet, slik at man kunne tale om en regulær forfølgelse. Dette utløste en katolsk-konservativ geriljabevegelse, cristeros, som på 1920-tallet fikk sterk støtte i Jalisco, Michoacán og delstatene rundt.

President Lázaro Cárdenas nasjonaliserte landets oljeressurser i 1938, noe som førte til internasjonal boikott av landet.

1940- og 50-tallet var preget av økonomisk oppsving, blant annet drevet fram av eksportmulighetene som følge av USAs krigsdeltakelse, samt mangelen på importvarer som igjen fremmet innenlandsk industriutvikling. I 1968 arrangerte Mexico by OL, og i forkant ble hundrevis av studenter massakrert under en demonstrasjon i Tlatelolco i Mexico by. Mexico arrangerte Fotball-VM i 1986. Mens åttitallet var preget av oljedrevet rikdom, ble nittitallet en nedtur. I 1994, ved utgangen av Carlos Salinas' presidentperiode, falt pesoen kraftig i verdi, noe som førte landet ut i dyp krise, en krise som Carlos Salinas fikk skylden for. Denne krisen førte i sin tur til allmenn diskreditering av partiet PRI og undergraving av PRIs maktmonopol. I 2000 måtte PRI gi fra seg makten til Vicente Fox fra det konservative partiet PAN. I Fox' presidentperiode bygget Mexico seg langsomt opp igjen etter peso-krisen. Politisk har PRI fortsatt holdt på makten i mange av delstatene, og fortsetter å vinne guvernørvalg. Også det venstreorienterte partiet, PRD, anført av Mexico bys tidligere ordfører Andrés Manuel López Obrador står politisk sterkt. Presidentvalget 2006 ble meget jevnt. Valgets vinner ble Felipe Calderón fra det nasjonale handlingspartiet PAN. Calderon vant med omtrent 250 000 stemmer foran Lopez Obrador. Venstresiden i Mexico har ved flere anledninger beskyldt høyresiden for valgfusk og López Obrador hadde enda ikke akseptert valgresultatet da Felipe Calderón avlagte sin ed som Mexicos president den 1. desember 2006.

[rediger] Demografi

[rediger] Folkegrupper

Det finnes to hovedgrupper i landet, nemlig urbefolkningen («indigenas») og mestisene. Det finnes også noen få av ren europeisk avstamning, og både afrikanske og asiatiske innlag forekommer. Mange afrikanere ble ført til Mexico som slaver, som så blandet seg med mestisene. På kystene er det et synlig innslag av afrikanere. I statene Puebla og Michoacán finnes det samfunn som snakker italiensk, og i Nord-Mexico finnes det små samfunn av tysktalende menonitter. Begge gruppene kom til Mexico i løpet av det 19. århundre. Kineserne som kom til Mexico for å bygge jernbaner i løpet av det 19. århundre ble møtt med sterke fordommer, og denne gruppen er nå tilnærmet helt assimilert i befolkningen. Tysktalende jøder, mange flyktninger fra nazitiden, danner også en liten gruppe i hovedstadsområdet.

[rediger] Urfolk i Mexico

Utdypende artikkel: Urfolk i Mexico

Som «indigena», eller urfolk, regnes en som i folketellinger oppgir å snakke et av landets 62 innfødte språk, og denne gruppen utgjør ca. 10%. De mest talte innfødte språkene er nahuatl i området rundt Mexico by og Puebla, maya på Yucatán-halvøya, zapotek og mixtek i Oaxaca, tzotzil i Chiapas og otomí i Hidalgo. Sørlige stater som Chiapas, Oaxaca og Yucatán har flest indígenas, og innslaget er også stort i de sentrale deler. Mot nord er imidlertid urfolksgruppene få og spredte. I alle fall 20 av de 62 språkene snakkes i dag av svært små grupper, og er sterkt truet. Indianerne er generelt de fattigste i samfunnet, og befolker gjerne slumstrøk i Mexico by. Likevel identifiserer meksikanerne seg med sine urfolkskulturer, og indianere har vært valgt som President.

[rediger] Mestisene

De øvrige stammer både fra urfolk og spanjoler, men bruker spansk språk. Ofte kan man ikke se forskjell på urfolk og mestiser, dersom ikke urfolkene bærer folkedrakter.

[rediger] Meksikansk spansk

Mexico er verdens største spansktalende land. Spansken som brukes i Mexico har innslag av prekolumbiske språk, særlig nahuatl. Spesielt gjelder dette betegnelser på mat, råvarer, lokale dyr og innen slang. Imidlertid legger svært mange meksikanere vekt på å snakke et korrekt, internasjonalt spansk. Mexico er en stor produsent av filmer, popmusikk og telenovelaer. Dermed er meksikansk spansk kjent og forstått i hele den spansktalende verden. Noen dialektforskjeller eksisterer innen Mexico, og spesielt i nord og på kystene på begge sider snakkes markerte dialekter, men disse er ikke er altfor langt fra standard latinamerikansk spansk.

[rediger] X-problematikken

Noen som med en gang møter en reisende til Mexico, er stedsnavn med x'er strødd liberalt utover. En x kan komme midt i ordet, slik som México eller Oaxaca, eller i begynnelsen, som Xalapa og Xochimilco. Det er uforventet å vite hvordan dette skal uttales. Xalapa og Oaxaca uttales med j-lyd, mens Xochimilco uttales med -s. I ordet Tlaxcala uttales det -ks.

Dette er et særmeksikansk fenomen, og skyldes samspillet mellom spansk ortografi og urspråkene i Mexico. På 1500-tallet var x mye brukt i spansk ortografi, og kunne beskrive ulike lyder. Når så rettskrivningen ble strammet inn, hadde x'en i stedsnavn allerede blitt så vanlig at det ble umulig å endre skrivemåten.

[rediger] Religion

Jomfruen av Guadalupe, Mexicos skytshelgen

Mexico er strengt sekulært, og religion regnes som en privatsak. Først president Salinas (1988-94) innførte igjen diplomatiske forbindelser med Pavestolen, etter at de hadde vært avbrutt siden den meksikanske revolusjonen. På 1920-tallet var det særlig alvorlige konflikter og en regelrett forfølgelse av kirken. I store deler av det 20. århundret har staten pålagt kirken strenge restriksjoner, den kan for eksempel ikke eie land. Offisielle kalendere kaller ikke 25. desember for «jul», men «tradisjonell fest».

Tross dette problematiske forholdet er 88% av befolkningen katolsk, og livet for de fleste meksikanere er preget av et nært forhold til kirken. Jomfruen av Guadalupe er Mexicos skytshelgen, og hennes dag den 12. desember er en uoffisiell nasjonaldag.

Katolske ritualer er ofte sterkt påvirket av urfolkenes kultur i mange områder, og i noen tradisjonelle urfolkssamfunn er den katolske troen bare et ytre ferniss.

Seks prosent av befolkningen er protestanter, og spesielt stor er andelen blant urfolk i Sør-Mexico. Noen få urfolkssamfunn har også motstått presset fra misjonærer, og har beholdt sin opprinnelige religion. I Mexico by bor det en liten jødisk minoritet.

[rediger] Økonomi

Mynter med valørene 1 peso og 50 centavos

Mexico er i følge Verdensbanken verdens 12. største økonomi målt i kjøpekraftsparietet, og 13. størst målt nominelt. Landet spiller som sådan en stor rolle i verdensøkonomien. I 1994 gjennomgikk Mexico en dyp krise med fall i peso-kursen overfor dollar som gikk sterkt utover vanlige folks kjøpekraft. Siden har Mexico gjennomgått en beundringsverdig forbedring. I følge Verdensbankens ansvarlige for Mexico har antallet absolutt fattige sunket fra 24,2 til 17,6 i perioden 2000-2004. Meksikanerne selv regner med ca. 20% absolutt fattige, mens 50% er fattige, men ikke absolutt fattige. De øvrige 30% utgjør middelklassen, og noen hundre familier er svært rike.

Selvsagt er landet svært avhengig av svingningene i USAs økonomi, og nedturen etter 2001 har vært merkbar også i Mexico. 85% av eksporteringen går til USA. En større innenlandsk kjøpekraft har imidlertid holdt veksten oppe. Mexico er med i NAFTA, og har dermed fått etablering av amerikansk og kanadisk industri, men har til gjengjeld måttet åpne opp for konkurranse på industrivarer og jordbruksprodukter på hjemmebane. Videre har Mexico frihandelsavtaler med en rekke land, blant annet EU og Japan.

Mexico er en stor eksportør av olje og gass. Landets industrisektor er konsentrert i storbyene i det sentrale høylandet, slik som Mexico by, Puebla, Guadalajara og León, samt i landets første egentlige industriby, Monterrey, i nordøst. Områdene i sør og på landsbygda er utpreget fattige.

Ny industri har vokst fram langs grensen til USA, hvor «maquiladoras», amerikanske og kanadiske industribedrifter lokket av lavere lønninger, har etablert produksjon av ferdigvarer. Hit kommer fattige fra landets sørlige deler for å arbeide i industrien, og regionen opplever stor befolkningsøkning og stigende velstand. Noen byer, som Tijuana, Mexicali og Hermosillo, har fordoblet sitt folketall hvert tiende år.

Turisme, først og fremst fra USA og Canada, men også i økende grad fra Europa og Japan, bidrar til handelsbalansen. Turismen er konsentrert i store badebyer langs kystene, slik som Acapulco, Ixtapa og Huatulco på Stillehavskysten, og Cancún på den karibiske kysten. Flere millioner meksikanere i USA bidrar også til økonomien ved å sende penger hjem, og faktisk er disse pengene landets nest viktigste inntekskilde etter oljen.

[rediger] Kultur

Få land i verden har et så stort særpreg innen alt fra mat, musikk, dans, folkekunst og folkedrakter. I tillegg setter Mexico sitt preg på populærkultur og kunstgenre som maleri og litteratur.

[rediger] Mat

Utdypende artikkel: Meksikansk mat

Meksikansk mat er den mest varierte og originale i hele Amerika. Grunningrediensene er delvis prekolumbiske, slik som mais, bønner, avocado, tomat, grønn tomat, chili, squash og kalkun, og noen er innført, slik som hvete, oksekjøtt, svinekjøtt, kylling, vin, oliven osv.

Dagligkosten i store deler av Mexico er preget av maislomper, tortillas, bønner, frijoles og chilisaus av tomat, chili og løk, salsa. Tamales er maismasse pakket inn i dekkblader fra maiskolber.

Kjøkkenet i den sentrale delen av Mexico er preget av forfinet eleganse, med nasjonalretten Mole poblano i høysetet. Kjøkkenet i nord er enklere og mer rustikt, mens kjøkkenene i sør er preget av eksotiske innslag som gresshopper og mat pakket inn i bananblader. Over grensa mot USA finnes det avleggere av kjøkkenet, nemlig Tex-Mex-kjøkkenet, som er det vi kjenner som meksikansk i Norge.

Vin produseres i små mengder, mens lett meksikansk øl har blitt kjent verden over. Tequila er brennevin utvunnet av saft fra agaveplanten, mens pulque er en agavedrikk med lavt alkoholinnhold.

[rediger] Musikk og dans

Jarabe tapatío, en folkedans fra Jalisco

Mexico kjennes igjen på musikken. Den mest kjente musikkformen er mariachi fra Jalisco, som er preget av gitar og lett ustemte trompeter, og er blitt et varemerke for meksikansk musikk. Fra Sinaloa kommer den rytmiske banda-musikken, mens norteño fra nordøst er preget av country og tex-mex. Son Jarocho fra Gulfkysten spilles typisk på harpe, og har karibiske innslag. Marimba er det foretrukne instrumentet på Yucatán-halvøya.

Mange urfolk har unike tradisjoner innen sang og dans, den mest spesielle er muligens voladores fra totonac-kulturen i staten Veracruz. Fire menn kaster seg ut fra en høy, vertikal stang med tau rundt beina. Så lar de seg langsomt snurre ned opp ned til bakken til rytmen av en enslig tromme.

Cumbia, som egentlig kommer fra Colombia, er den foretrukne rytmen for dans på lokalet, og ses på med den samme forakt av intellektuelle som dansebandmusikk i Norge. Samme skjebne lider de populære, karibiske rytmene salsa og merengue. Middelklassen i storbyen hører like gjerne på pop og rock, enten importvare eller spanskspråklig fra Mexico og resten av Latin-Amerika.

Oppsvinget for latino-musikken har ført til stor interesse for meksikansk populærmusikk over hele verden: Thalía, Luis Miguel, Paulina Rubio, Gloria Trevi, RBD og andre har vakt oppsikt også internasjonalt.

Rodolfo Neri Vela: Den første meksikaneren og latinamerikaneren i rommet

[rediger] Folkekunst

Folkekunsten i Mexico oppviser stor variasjon og høy kvalitet. Svart keramikk dreies på en tallerken etter urgamle metoder blant indianerne i Oaxaca, mens klassiske, spanske mønstre brukes i vaser og veggfliser i majolika fra Puebla og Jalisco. Guerrero er kjent for sine spesielle masker, mens huichol-nasjonen i Jalisco lager unike garnmalerier.

Veving og søm oppviser fargerike og varierte mønstre over hele Mexico, spesielt hos urbefolkningen. Musikkinstrumenter, lærvarer, treskulpturer i sterke farger og utsmykninger i blikk har også lange tradisjoner.

[rediger] Fester og tradisjoner

Utdypende artikkel: Meksikanske fester

I Mexico er det stadig noe som skjer, og festivaler og opptog med dans og musikk er en del av livet. Blant de viktigste dagene for meksikanerne er følgende (se mer her):

«La Semana Santa», påskeuken, feires med opptog og pasjonsspill, med svært livaktige korsfestelsesscener med hele menigheten som deltakere.

10. mai er det morsdag, og i et land hvor mor er hellig, blir hovedpersonen tatt med på restaurant av menn og sønner med klump i halsen.

1. og 2. november, i forbindelse med allehelgensdag, drar meksikanerne på kirkegården og nyter et godt måltid i nærvær av forfedrene.

12. desember feires Mexicos skytshelgen, Virgen de Guadalupe med opptog og messer over hele landet.

16.-24. desember går små barn utkledd som Maria og Josef posadas, som ender med fest og moro.

Natt til 25. desember feires jul med kirkegang og stor middag etterpå.

6. januar kommer «los Reyes», de hellige tre konger, og gir barna julegaver.

[rediger] Film og TV

Meksikansk film har fått et oppsving de siste årene, og meksikanske filmer har vunnet priser verden over. Salma Hayek, Gael García Bernal, Diego Luna, Kuno Becker, Eduardo Verástegui, Thalía, Cecilia Suárez er landets mest kjente fjes på lerretet, mens flere meksikanske regissører har blitt verdensberømte, blant annet Alfonso Cuarón, som redigerte Great Expectaions (med Gwyneth Paltrow og Ethan Hawke), The Little Princess, Og mora di også (med Gael García Bernal og Diego Luna) og nylig Harry Potter og Fangen fra Azkaban.

Mexico er også en storprodusent av telenovelas, eller såpeoperaer. Disse sendes ikke bare i Mexico, men har et stort marked både i spansktalende land og mange andre steder i verden.

[rediger] Kunst

Prekolumbisk kunst er bevart i mengder i museer i Mexico, og tempelfriser og skulpturer fra de ulike kulturene oppviser eleganse og variasjon. De eldste kunstverkene er de store steinhodene fra Olmec-kulturen på Gulfkysten.

Mexico er også et skattkammer av kunst og arkitektur fra kolonitiden. De eldste kirkene stammer fra tiden rett etter erobringen, og er typiske forsvarskirker med sengotisk interiør og fasader i plateresco-stil (tidlig renessanse). Noen kirker oppviser også mudéjar-innflytelse, inspirert av maurisk spansk arkitektur. En mer utviklet renessansestil, kalt herresco, utvikles på sent 1500-tall, det flotteste monumentet i denne stilen er Catedral Metropolitana i Mexico by, påbegynt i 1573. Fra 1600-tallet av preger barokken arkitekturen, og i løpet av 1700-tallet utvikles den frodige, originale churriguresco-stilen. Den mest kjente kirken i denne stilen er Santa Prisca i Taxco. Utsmykningen både i kirker og verdslige hus utføres i stor grad av urfolkskunstnere, som nytolker de europeiske strømningene og tilfører kraftigere farger og mer liv.

Mexicos mest originale bidrag til kunsten er de mange monumentale fresco-maleriene fra 1920-tallet og fremover, som typisk presenterer landets historie med revolusjonær glød. Blant de mest kjente muralistene er Diego Rivera. Hans kone Frida Kahlo er kjent for sine høyst personlige selvportretter.

Bildet fra huset som tilhørte til Diego Rivera og Frida Kahlo i Mexico by

[rediger] Litteratur

Mexicos litteratur kan skilte med navn som nobelprisvinneren Octavio Paz, samt Laura Esquivel, som har hatt stor suksess med boka Como agua para chocolate, på norsk «Hjerter i chili». Det finnes bevart litteratur fra førkolumbisk tid, og i tida rett etter erobringen utga prester oppbyggelige bøker på nahuatl og på det aztekiske alfabetet.