Charles Erskine of Kellie
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles Erskine of Kellie (skotsk-italiensk, født 13. februar 1739 i Roma i Italia, død 20. mars 1811 i Paris) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie. Da franskmennene invaderte Roma i 1808 ble han holdt i forvaring i Quirinalpalasset sammen pave Pius VII, og da paven ble tatt til fange fikk Erskine gå fri, men all hans eiendom ble konfiskert. Han ville ha levd i total fattigdom dersom ikke hans protestantiske slektninger på farssiden hadde støttet ham. I 1810 tvang keiser Napoleon ham til å reise til Frankrike trass i hans svake helse. Han overvar keiserens borgerlige vielse, men holdt seg unna den religiøse seremonien den følgende dag.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius VII i februar 1801. Han ble aldri ordinert.
