Chiang Kai-shek
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chiang Kai-shek (født 1887, død 1975) var en kinesisk offiser og politiker. Han ble leder for Kuomintang, det kinesiske nasjonalistpartiet, etter Sun Yat-sens død i 1925. Fra 1928 til sin død i 1975 var han statssjef i Republikken Kina.
Chiang Kai-shek var utdannet ved militærakademiet i Baoding og det militære statsakademiet i Japan, og tjenestegjorde i den japanske hæren fra 1909 til 1911. Han ledet den nordlige ekspedisjonen mot krigsherrene for å forene Kina og ble på 1920-tallet Kinas mest innflytelsesrike politiker. Chiang Kai-shek ledet Kina under den kinesisk-japanske krig. I denne perioden ble hans stilling i Kina svekket, men hans internasjonale innflytelse økte. Under den kinesiske borgerkrigen fra 1927 til 1949 forsøkte han å slå de kinesiske kommunistene, ledet av Mao, men mislyktes. I 1949 rømte han med sin regjering, restene av den kinesiske hæren og omkring 2 millioner flyktninger til Taiwan, der han fortsatte å gjøre krav på være Kinas legitime leder og lenge var internasjonalt anerkjent som dette.
