Clipper
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clipper er et databasespråk utviklet og lansert vinteren i 1984.
Clipper var DOS-basert, og ble utviklet av Nantucket Software. Opprinnelig ble det brukt som en erstatning for Ashton Tates dBase III Plus. Med Clipper så kunne man lage applikasjoner som kunne kjøres på systemer som hverken har Clipper eller dBase III Plus installert, mens man med dBase III Plus måtte ha dBase III Plus installert på samme maskin hvor applikasjonen skulle kjøres.
Innhold |
[rediger] Clippers stortid
Flere millioner applikasjoner ble byggd med Clipper, som f.eks. adressebok, programmer for å holde kontroll over aksjer og klienter og flere. En av fordelene med Clipper var at man kunne legge kode inn i C og assemblerspråk, som gjorde at man kunne utvide programmeringen. En av ulempene var at man kunne enkelt disassemble en Clipper-applikasjon til den orginale koden (det fantes til og med programmer som ble solgt for det).
Rundt 1990-tallet ble Clipper mer objektorientert, da Nantucket oppgraderte fra Clipper versjon 5.0 til 5.3. Men Clipper ble aldri helt objektorientert.
[rediger] Porting
I 1994 ble den første versjonen av Clipper til Microsoft Windows (Clipper VO - Virtual Objects) lansert. Nantucket hadde endelig funnet ut at flertallet begynte å bruke Microsoft Windows, så trangen for å få flere til å bruke Clipper, økte.
Senere skiftet flere til Visual Basic (Microsoft), og senere Delphi (Borland), og Clipper døde mer eller mindre ut. Clipper ble altfor komplisert for seniorbrukere, og nybegynnerne begynte heller med Delphi eller Visual Basic (og senere også Java). Mange Clipper-utviklere tok dette tungt, siden VO hadde vist seg å være en sterk og sofistisert applikasjon for databaseutvikling.
[rediger] Slutten av Clipper
I 1995 kjøpte Computer Associates opp Clipper, og gjorde slutt for DOS-versjonen av Clipper, samt videre utvikling av VO.
[rediger] Livet etter Clipper
Selve språket har dog ikke dødd ut. Det blir videreutviklet av flere organisasjoner og leverandører (2005). Noen gratis (GPL-basert) slik som Clip, Harbour og xHarbour. Noen kommersielle slik som Xbase++ og FlagShip.
Mange av de nåværende implementasjonene (2005) er portable (DOS, Windows, Linux (32, 64), Unix (32, 64), OS/X) og støtter mange av språkets syntaksutvidelser og run-time biblioteker er utvidet. De utbyttbare databasedriverne støtter mange populære databaseformater slik som DBF, DBTNTX, DBFCDX (ForPro og Comix), MachSiz (Apollo), SQL, med flere. De er alle kompatible med standard dBase/xBase syntaks. Det tilbys også OOP implementasjoner, samt målbasert syntaks slik som SQLExecute(...), og så videre.
