Dønna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dønna

Basisdata
Fylke:	Nordland
Adm.senter:	Solfjellsjøen
Areal:	192 km²
Befolkning:	1 489 (2007)
Målform:	Bokmål
Internettside:	Internettside
Politikk
Ordfører:	Steinar Horsgård (SP) (2002)
Byrådsleder:	{{{byrådsledernavn}}} ({{{byrådslederparti}}})
Regjeringspartier:	{{{regjeringspartier}}}

Dønna er en øykommune på Helgeland i Nordland. Den er i nord omgitt av kommunene Træna og Nesna, i øst Leirfjord, i sør Alstahaug og i sørvest Herøy. De tre største øyene i kommunen er Dønna, Løkta og Vandve.

Kommunen har en stor skjærgård som består av øyer, holmer og skjær. Sjøen er grunn i skjærgården, noe som gjør at det tradisjonelt finnes mye fisk der. Hovedøya Dønna består av fjellformasjonen Dønnamannen (858 m.o.h.). De andre øyene i kommunen er relativt lave.

Dønnamannen.

På nordsiden av Dønna finnes Altervatn naturreservat.

[rediger] Navnet Dønna

Betydninga av navnet Dønna (Dynja) er omstridt. En mulig tolkning er at navnet kommer fra norrønt Dynja som betyr dønning. Siden de fleste øyområdene som har -a i endestavelsen har sin opprinnelse i det gammelnorske navnet -eiar (øy), er det nærliggende å mene at a-en i Dønna betyr øy. Forstavelsen kan ha noe med dun å gjøre. Vi vet at det i områdene var store forekomster av gåsedun, og at Dønna og særlig Bjørn var et handelssentrum. Dønna kan derfor rett og slett bety Dunøy.

[rediger] Historie

Gravfeltet på Gleinsneset, med sine 21 graver, er fra jernalderen. Vardehaugen (lokalt Valhå'jn) er en 35 m høy gravhaug fra romerriket, hvorpå Nord-Europas største fallos er etablert, i sin tid for over 1600 år siden, til ære for Njord og Nerthus. På flere andre plasser, blant annet på øya Løkta (Hov), også et område med gravhauger fra vikingetiden.

Området var lenge et maktsentrum på Helgeland, da en rekke av kongens menn (hirdmenn) var beboende her. Storbonden Grankjell og hans sønn Åsmund Grankjellson etablerte seg på Dønnesgodset rundt år 1000, og var ofte i strid med Hårek fra Tjøtta. I samme området, under Dønnesfjellet (127 moh), også kalt «Nordvestkapp», befinner seg Dønnes Kirke, en høglendekirke bygd på 1200-tallet av Pål Vågaskalm. Dønnesgodset var en tid regjeringssete for Nordlandene, bebodd av amtmann Peder Christophersen Tønder, på en tid da godset var Nord-Norges største landeiendom, og besto av omlag 200 gårder fra Namdalen i sør til Salten i nord.

På 1500-tallet etableredes Bjørnsmartnan, som rundt 1870 var et av landets største årlige marked, avholdt på tettstedet Bjørn. Kommunens tusenårssted er Nordvik gamle handelssted, som trolig er Nord-Norges eldste bevarte handelssted.

Dønna kommune ble opprettet 1/1 1962, og fikk da sitt kommunevåpen som reflekterer kommunens navn, en dønning. Fram til da var besto området av to ulike kommuner; Dønnes og Nordvik. Administrasjonssenteret er Solfjellsjøen, og tettstedet Bjørn har regelmessig hurtigbåt og ferjeforbindelse til Sandnessjøen eller Søvik. Kommunen fikk i 1999 bruforbindelse til Herøy.

Mye av næringslivet fokuserer på fiske, fiskeoppdrett og fiskeforedling. Det finnes også en del landbruk, turisme samt en del offentlig tjenesteyting.