Bodø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler både kommunen og byen Bodø.

Bodø (lulesamisk Bådåddjo) er en bykommune i Nordland. Den grenser i nordøst mot Sørfold, i øst mot Fauske og Saltdal, og i sør mot Beiarn og Gildeskål.

Navnet Bodø kan spores tilbake til 1500-tallet. Navnet er mest sannsynlig en feilstavelse av Bodin, som var kirkestedet i området på denne tiden. Bodin består av to gammelnorske ord: botha/batha/bod (som kan bety enten «båen» eller «gjestebud») og vin («havnegang«). Bodø-navnet er da feilstavingen av Bodin, som betyr havnegang/boplass/gjestebud ved elva. Men det er også mulig at navnet har sammenheng med Bodeiar som betyr øya (halvøya) hvor det finnes boder (hus) altså en bebodd plass.

Bodø er også fylkeshovedstad i Nordland. Bodø ligger nord for polarsirkelen (67°17′ N og 14°23′ Ø) og har midnattsol fra 4. juni til 8. juli. Byens plass midt mellom hav og innland har gitt byen et bestemt næringsgrunnlag. Dertil de spesielle fordeler som etterkrigstidens teknikk og administrasjon har ført med seg.

Innhold 1 Byvåpenet 2 Bodø i vekst 3 Forsteder og tettsteder 4 Historie 4.1 Striden om opprettelsen 4.2 Grunnleggelsen og øyeblikkelig stagnasjon 4.3 Sildefisket i 1865 det store vendepunktet for Bodø 4.4 Forretningslivets blomstring fra 1900 til 1940 4.5 Bodø under andre verdenskrig 4.5.1 Bolignød i 1940 4.6 Gjenreisning og etterkrigstid 4.6.1 Bodø i den kalde krigen 1950 - 1990 5 Næringsliv 6 Utdanning og media 7 Samferdsel 7.1 Veier og bilferger 7.2 Fly 7.3 Tog 7.4 Hurtigrute og hurtigbåter 8 Forsvaret 9 Kultur og severdigheter 9.1 Severdigheter 9.2 Museer 9.3 Musikk 9.4 Tusenårssted 10 Sport i Bodø 11 Politikk 11.1 Styrende organ 11.2 Kommunevalget 2003 12 Kjente bodøværinger 13 Vennskapsbyer 14 Se også 15 Referanser 16 Litteratur 17 Eksterne lenker 17.1 Historie

[rediger] Byvåpenet

Bodøs byvåpen er en gul sol på rød bakgrunn som symboliserer midnattsola. Det er tegnet av Hallvard Trætteberg, og ble vedtatt ved regjeringens resolusjon den 24. juli 1959. Symbolikken er at Bodø er den første byen nord for polarsirkelen og følgelig den sørligste byen i Norge med midnattsol.

[rediger] Bodø i vekst

Bodø er en av byene i Norge som har hatt størst vekst siden 1990-tallet, i 2004 hadde Bodø en vekst på 691 personer. (Dette inkluderer ikke kommunesammenslåingen med Skjerstad). Bodø er også kjent som en utdanningsby med Høgskolen i Bodø som har over 6000 studenter. Fra og med 1. januar 2005 er Bodø og Skjerstad kommuner blitt slått sammen under navnet Bodø. Skjerstad fikk et eget servicetorg for å ivareta deres behov for kommunale tjenester, lokalisert til deres tidligere administrasjonssenter på Misvær. Dette er den andre store kommuneutvidelsen for Bodø, sist var i 1968 da Bodin kommune ble innlemmet i Bodø kommune.

[rediger] Forsteder og tettsteder

I følge Statistisk Sentralbyrå har Bodø by 34 073 innbyggere, tettstedene Løding og Løpsmarka har henholdsvis 2835 og 2308 innbyggere. Kommunesenteret i tidligere Skjerstad kommune Misvær har pr. 1. januar 2005 251 innbyggere. 89,5% av Bodøs innbyggere bor i tettsteder.

[rediger] Historie

[rediger] Striden om opprettelsen

Bodø ble grunnlagt i 1816, og var tenkt som en handelsby for nordnorske fiskere istedenfor Bergen. Tre alternativer for en ny by var oppe: Brønnøy, Vågan og Hundholmen (datidens navn på Bodø). Da den nye etableringen for en by var under vurdering av myndighetene var Norge fortsatt under Danmark. Dermed var det en dansk finanskommisjon som vurderte de aktuelle områdene opp mot hverandre. Hundholmen/Bodø ble valgt i 1813 fordi området var mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere å skaffe trevirke her enn i Vågan. Dessuten holdt lensherren over Nordlandene til i bodøområdet siden 1605.

Napoleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige gjorde at byetableringen ble utsatt. I tiden mellom 1813 og 1816 arbeidet bergenserne hardt for hindre en opprettelse av by på Hundholmen. Bergen så på en opprettelse av ny by i Nord-Norge som en trussel på det tilnærmede handelsmonopolet Bergen hadde på fisk mellom Lofoten og utlandet.

I 1814 tok biskop Mathias Bonsak Krogh opp: «Forslag til en Kjøpstæds Anlæggelse paa Bodøe i Nordlandene». Forslaget skapte store protester fra Bergen. Stortinget opprettet en kommisjon for å utrede saken. Bergens motarbeidelse førte ikke fram da Stortinget stemte over saken, i 1816, stemte 50 for ny by og 6 mot. Forslaget om opprettelsen av Bodø ble sanksjonert av kongen 20. mai 1816.

[rediger] Grunnleggelsen og øyeblikkelig stagnasjon

Imidlertid fikk ikke byen den ønskede vekst, da handelsmønstret i stor grad fortsatte å gå mellom Lofoten og Bergen. I 1824 hadde Bodø 210 innbyggere. Byens svake vekst gjorde at myndighetene flere ganger vurderte å trekke tilbake bystatusen.

De to mest kjente handelsmenn i Bodø i de første 50 årene var Christian Jakhelln og Carl Johan Gerss. Førstnevnte var innflytter fra Aalborg i Danmark og starten på en tradisjonsrik forretningsfamilie i Bodø. Sistnevnte var innflytter fra Finland. I tillegg til handel drev Gerss med smugling mellom Bodø og Storbritannia. Gerss' smugling ble avslørt og resulterte i Bodøsaken, som videre resulterte i store diplomatiske komplikasjoner mellom Sverige-Norge og Storbritannia.

[rediger] Sildefisket i 1865 det store vendepunktet for Bodø

Bodø fikk imidlertid et enormt oppsving fra 1865 da vintersilda årlig kom til havområdene rundt Bodø. Sildefisket skapte et nytt økonomisk grunnlag for byen og Bodø vokste raskt. Bodø var fra 1870-årene en av de områdene med størst økonomisk vekst i Norge.

Da sildefisket avtok i 1880-årene hadde byen etablert en rekke nye næringsveier som sikret en fortsatt vekst. Rundt 1900 var det omlag 6000 innbyggere i Bodø. Den eksplosjonsartede veksten i antall innbyggere stoppet opp rundt 1900, men i tiden mellom 1865 til 1900 hadde Bodø vokst fra å være Nord-Norges minste by til å bli tredje størst etter Tromsø og Narvik.

[rediger] Forretningslivets blomstring fra 1900 til 1940

På slutten av 1800-tallet hadde en rekke nye virksomheter blitt etablert i byen: forretningsbank, hermetikkfabrikker, skipsverft og dampskipsselskap. Ved overgangen til et nytt århundre hadde Bodø etablert seg som et handels- og kommunikasjonssentrum. Kommunikasjonsrollen ble befestet i 1904 da byen fikk ferdigstillt en molo og dampskipskai. Disse medførte at Bodø hadde en trygg og stabil havn. Med opprettelsen av Salten Dambskipsselskap fikk Bodø havn en nøkkelrolle i handelen i Salten-regionen. Nødvendige varer fra inn- og utland ble fraktet med Hurtigruta til Bodø, omlastet i Bodø og transportert lokalt via det lokale dampskipsselskapet. I tiden mellom 1900 og 1940 fikk byen en stabil, men mer moderat vekst. Den økonomiske veksten var sentrert rundt bankvirksomhet, handel, transport og fiskeindustri.

En sentral skikkelse innen det meste av Bodøs ulike vekstnæringer i perioden fra 1890 fram til 1940 var advokaten og forretningsmannen Ragnar Schjølberg. Schjølberg var involvert i alt fra transportutvikling til fabrikk- og bankvirksomhet. En av Schjølbergs største prosjekter var oppstarten av et fiskefryseri på Langstranda, like utenfor sentrum, i 1920-årene. Fryseriet var det største i sitt slag i Europa.

[rediger] Bodø under andre verdenskrig

Bodø var en av de norske byer som ble bombet under krigshandlingene i Norge. Bakgrunnen for bombingen vites ikke med sikkerhet. To teorier eksisterer. En teori går på at bombingen var ren terrorbombing for å skape frykt og senke motstandskampen. En annen teori anser bombingen som et ledd i kampene om Narvik.

I løpet av mai 1940 hadde Bodø blitt utsatt for en rekke små bomberaid, men det var det store bombeangrepet 27. mai 1940 som la største delen av byen i grus. Under angrepet 27. mai ble det i løpet av timene fra 18.00 til 20.30 sluppet over 200 sprengbomber og mer enn 1000 brannbomber, men totalt omkom bare 15 personer i angrepene.

Bombeangrepet førte til at 420 hus ble ødelagt, derav 380 bolighus. Av byens ca. 6300 innbyggere ble mer enn 3700 husløse. Det nedbrente området utgjorde et område på ca. 900 × 400 meter. De husløse bodde hos slekt i distriktet og i provisorium som telt, sommerhytter eller uthus. Dette var løsninger som ikke kunne vare inn i vinteren.

Av byene som var blitt rammet av krigshandlingene i Norge 1940 var Kristiansund, Steinkjer og Bodø de byene med størst ødeleggelser. Av disse tre byene var det Bodø som hadde størst andel husløse 59% innbyggerne (67% av bebyggelsen var ødelagt). Bodø mistet nesten samtlige serviceinstitusjoner og forretninger, 75% av kontor og lager- og forsamlingsrom brant opp. Samtlige kommunale kontorer, skoler og banker var utslettet. Sykehuset var i tillegg så brannskadd at driften måtte midlertidig innstilles.

[rediger] Bolignød i 1940

Sommeren 1940 startet det første arbeidet med å skaffe de husløse tak over hodet. Dette ble realisert ved at staten tilbød et lån på 300 000 kr. Lånet ble brukt til å bygge brakker i et kvartal som var blitt forberedt for byutvidelse før krigsutbruddet. En heftelse ved gjenreisningen generelt var innblandingen fra NS og tyskerne. Innblandingen medførte at den nye byreguleringen ikke ble godkjent før februar 1943.

I juli 1940 fikk Nasjonalhjelpen tilbud fra svensk Røde Kors om en gave på ferdige trehus til de krigsskadede kommuner i landet. For å effektivt administrere montering og fordeling gikk Nasjonalhjelpen sammen med Krigsskadetrygdens Gjenreisningsnemnd.

Husene var prefabrikkerte i Sverige (en industri som hadde vokst fram på 1930-tallet). Denne produksjonen medførte at alt av tømmer- og snekkerarbeid var ferdig. Gaven omfattet også gulv- og panelbord, takpapp, beslag og sanitær og elektrisk materiale. Verdien ble anslått til 2000–5000 kr per hus.

Ifølge svenskene skulle selve reisningen av husene gå hurtig, det ble anslått fra svensk side at et lag på seks til åtte mann ville bruke to dager på å reise et hus på ferdig grunnmur. Disse svenske estimatene passet ikke for nordnorske forhold. Dårlig vær, polarmørke og stor mangel på fagfolk sinket arbeidet. Stort sett all sivil boligbygging i Bodø under okkupasjonen ble gjort ved hjelp av husgaven fra Svenska Røde Korset. Den nye bebyggelsen var betydelig tettere enn den gamle, men de nye leilighetene var også større. Utover 1944 stoppet byggevirksomheten nesten opp, først og fremst som et resultat av ressursmangel og tysk byggestopp. Men på denne tide var den største huskrisen over ved hjelp av svenskehusene. Imidlertid ble ikke husproblemet løst før etter freden i 1945, da først fikk samtlige som hadde mistet hus eller leilighet i 1940 nytt gjennom gjenreisningen.

[rediger] Gjenreisning og etterkrigstid

Etter freden i 1945 startet gjenreisningsarbeidet i Bodø for fullt. Administrasjons- og butikkbygg var provisoriske brakker under krigen. I løpet av 1946 stod byggearbeidet i stampe. For å fortgang i arbeidet ble det oppnevnt en gjenreisningsnemnd. Denne nemden var i virke til 1952, som da kan regnes som det «offisielle» sluttåret for gjenreisningen i byen. Men kommunens siste gjenreisningsbygg ble ferdigstilt i 1959 med Rådhuset. Til tross for en treg start på boligbyggingen i 1945 hadde Bodø i 1950 like mange leiligheter som før bombingen i 1940.

De sentrale deler av sentrum er tegnet i samarbeid mellom de to anerkjente arkitektene Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Gjenreisningen har gitt Bodø sentrum en særpreget, nøktern og funksjonell stil som er tidstypisk for tidlig etterkrigstid. En perle i dette arkitektoniske uttrykket, og et kroneksempel på stilen, er rådhusplassen i Bodø. Plassen er i sin helhet tegnet av de to arkitekter noe som har skapt et helhetlig uttrykk på plassen, og de fire omkransende bygg (rådhuset, kirken, postbygget og musikktribune). Bodø sentrum et klassisk eksempel på tidlig etterkrigstids funksjonelle stil, på samme måte som Ålesund er et tilsvarende gjennomført eksempel på Jugendstil

I perioden 1945–1965 opplevde Bodø en utrolig vekst fra 5415 innbyggere til 14 054 innbyggere. Denne veksten har vært karakteristisk for byen i hele etterkrigsperioden og pågår fortsatt. Den sterkeste veksten i etterkrigstiden var på 1950-tallet, Bodøs befolkning økte i denne perioden med over 40%. På begynnelsen av 1960-tallet gikk Bodø forbi Narvik i innbyggertall og ble Nord-Norges nest største by.

1950- og 60-tallet gav Bodø et kraftig oppsving i kommunikasjoner. Før krigen var Hurtigruten og i noen grad riksveien over Saltfjellet de eneste effektive transportveier til og fra Bodø. Etter krigen ble transportveiene utvidet. Fra 1947 fikk Bodø ei fast sjøflyhavn. Høsten 1950 startet imidlertid arbeidet med å bygge en militærflyplass i Bodø. Den 12. mai 1952 åpnet den første sivile flyruten mellom Bodø og Oslo. Kommunikasjonene ble ytterligere forbedret i 1961 da Nordlandsbanen omsider ble ferdigstilt på strekningen mellom Bodø og Trondheim.

[rediger] Bodø i den kalde krigen 1950 - 1990

I etterkrigstiden fikk Bodø en spesiell stilling under den kalde krigen mellom Vest-Europa og USA (Vestblokken) mot Sovjetunionen (Østblokken). Militærflyplassen i Bodø var et ledd i NATOs forsvarsstrategi. Bodø hovedflystasjon skulle ha rolle som framskutt flyplass i et eventuelt gjengjeldelsesangrep på Sovjetunionen. I perioden 1950–55 ble flybasen bygget ut og huset hovedkvarteret for Luftkommando Nord-Norge. Jagerfly fra blant annet Bodø skulle i en eventuell krig angripe, og åpne det sovjetiske luftforsvaret, slik at amerikanske strategiske bombefly kunne komme gjennom de sovjetiske luftforsvaret med sine atomvåpen.

Fra 1958 helt fram til 1974 ble installasjoner i Bodø bygget ut for å huse den øverste militære ledelsen i landsdelen. På Reitan utenfor Bodø ble det sprengt ut anlegg i fjellet, og i 1963 flyttet øverstkommanderende i Nord-Norge dit. Sjøforsvarskommando Nord-Norge ble også lagt i distriktet, og i 1971, da det hele ble integrert i et felles, integrert hovedkvarter for landsdelen – Forsvarskommando Nord-Norge – så ble denne også lagt i byen.

Flyplassen i Bodø kom i verdens søkelys da et amerikansk U-2 spionfly på tokt over Sovjetunionen ble skutt ned 1. mai 1960. Flyet var på vei fra Pakistan til Bodø.

[rediger] Næringsliv

Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodøs utvikling, men etter krigen har utbyggingen av blant annet Bodø hovedflystasjon endret fokuset fra primærnæringene til servicenæringene. I 2004 jobbet 87% av de sysselsatte i Bodø kommune i servicenæringer, mens det bare er 68% i det som var Skjerstad kommune. I tilegg til forsvaret har kommunen mange arbeidsplasser tilknyttet som fylkeshovedstad og regionssenter med blant annet administrasjon for Nordland fylke, høgskolen og Helse Nord. Flere større nordnorske bedrifter som Nordlandsbanken og Widerøe har også hovedkontor i byen.

[rediger] Utdanning og media

Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privatgymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmenlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970, da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning. I årene som kom ble skolen stadig utvidet og høgskolen er i dag en av de høyskolene som ligger best an til å få universitetsstatus. Høgskolen i Bodø er den eneste offentlige, foruten Handelshøyskolen i Bergen, som tilbyr utdanning som siviløkonom i Norge. Innen økonomi tilbyr også høgskolen doktorgradsstipendiat.

Studietilbudet i Bodø ble ytterligere utvidet i august 1997. Da åpnet Politihøgskolen i Bodø. Bodø og Oslo er de eneste byene i Norge som tilbyr politiutdanning. Politihøgskolen er lokalisert sammen med Høgskolen i Bodø, på Mørkved, ca. 8 km utenfor Bodø sentrum.

St. Eystein katolske skole er den enste privatskolen i Bodø og den fjerde katolske skolen i Norge. Resten av grunn og videregående utdanning foregår i offentlig regi.

Den eneste dagsavisen heter «Avisa Nordland», etter at avisene «Nordlands Framtid» og «Nordlandsposten» ble slått sammen i 2002. I tillegg gis en gratis ukeavis Bodø NU med fokus på featuresaker ut til alle hustander. NRK Nordland har hovedsete i byen.

[rediger] Samferdsel

[rediger] Veier og bilferger

Bodø er knyttet østover med riksvei 80 til Fauske og europavei 6. Nordover fra Bodø går riksvei 834 til Kjerringøy, med ferge over Mistfjorden. Fra Løding går kystriksveien riksvei 17 sørover mot Steinkjer. Det er også fergeforbindelse fra Bodø til Røst, Værøy og Moskenes i Lofoten. Riksvei 812 forbinder tidligere Skjerstad kommune med Saltdal og riksvei 17 sør for Saltstraumen.

[rediger] Fly

Bodø lufthavn ligger bare ca 15 minutters gange fra Bodø sentrum. Flyplassen åpnet for sivil trafikk i 1952. Fra Bodø har SAS Braathens ruter til Oslo, Trondheim og Tromsø, Norwegian flyr til Oslo, Widerøe flyr til Brønnøysund, Evenes, Leknes, Mo i Rana, Mosjøen, Narvik, Sandnessjøen, Stokmarknes og Svolvær, Kato Air flyr til Røst, og Coast Air flyr til Andenes. Lufttransport har helikopterrute til Værøy.

[rediger] Tog

Bodø er endestasjon for Nordlandsbanen. Bodø stasjon åpnet for godstransport i desember 1961. Stasjonen og Nordlandsbanen ble offisielt åpnet av kong Olav V den 7. juni 1962. Fra Bodø går dag- og nattog til Trondheim og lokaltog til Rognan.

[rediger] Hurtigrute og hurtigbåter

Bodø er anløpssted for Hurtigruta. Hurtigruta ankommer Bodø hver dag klokka 01.30 (sørgående) og 12.30 (nordgående). Det er hurtigbåtforbindelse fra Bodø til Landegode og værene utenfor, Steigen og Gildeskål. Det er også hurtigbåt fra Bodø til Svolvær og Sandnessjøen.

[rediger] Forsvaret

I Bodø holder Luftforsvarets 132. luftving med 331 Skvadron, 332 Skvadron og en Luftvernbataljon til. Disse er stasjonert på Bodø hovedflystasjon og Bodin Leir. Landsdelskommando Nord-Norge og Luftforsvarsmuseet holder også til i Bodø.

[rediger] Kultur og severdigheter

[rediger] Severdigheter

• Saltstraumen, verdens sterkeste tidevannsstrøm, ligger sørøst for byen.
• Bodø er kjent som et meget godt turterreng, både for de som ønsker fotturer, toppturer eller fjellklatring, sommer som vinter.
• Midnattsol med utsikt over hele Vestfjorden og Lofoten.
• Havørn – bodøområdet har verdens tetteste populasjon av ørn.

[rediger] Museer

• Salten Museum har utstilling om: kystkultur, samisk kultur, vikingeskatt og en utstilling om Bodøs byhistorie.
• Kjerringøy gamle handelssted. Norges best bevarte handelssted ligger ca. 50 minutter med bil fra Bodø sentrum. Handelsstedet er kjent fra filmer som Telegrafisten og Jeg er Dina, samt TV-serien Benoni og Rosa.
• Luftfartsmuseet og Luftforsvarsmuseet har utstillinger om sivil og militær luftfart.

[rediger] Musikk

• Nordland Musikkfestuke arrangeres hver sommer.
• Bodø Hardcore Festival arrangeres hver høst/vinter.
• Parkenfestivalen arrangeres hver høst.

[rediger] Tusenårssted

Bodø kommunes tusenårssted er Nyholmen. Det består av tre anlegg; Nyholms Skandse (1810–1835), Nyholmen Fyr (1873–1907) og Kystverkets bygninger (1875–).

[rediger] Sport i Bodø

Utdypende artikkel: Sport i Bodø

Bodøs mest kjente sportsklubb er nok uten tvil Bodø/Glimt som de siste årene har vært i eliteserien med serie og cupsølv i 2003 før det ble nedrykk til 1. divisjon i 2005.

Klubben har fostret blant annet Bergfamilien med Harald «Dutte» Berg, Ørjan Berg og Runar Berg, i tillegg har blant annet Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Bengt Sæternes og Trond Fredrik Ludvigsen spilt for klubben.

På damesiden har Idrettsklubben Grand Bodø markert seg i 1. divisjon med flere landslagsuttatte spillere på både A-landslag og aldersbestemte landslag. Grand Bodø rykket i 2006 opp til toppserien for kvinner.

Tidligere har I.K. Junkeren deltatt i eliteserien i håndball for kvinner, men måtte gi seg grunnet dårlig økonomi. Ellers har Bodø en rekke klubber for aldersbestemte lag og mindre idrettsgrener.

[rediger] Politikk

Utdypende artikkel: Politikk i Bodø

[rediger] Styrende organ

Bodøs øverste politiske organ er bystyret. Bystyret har 41 medlemmer, formannskapet har 9 medlemmer. Enkelte saker går igjennom politisk behandling i følgende råd, som gir en innstilling til formannskapet eller bystyret:

• Helse og Sosial
• Oppvekst og kultur
• Plan, næring og miljø

I tillegg finnes det en rekke mindre råd hvor folkevalgte er representert.

[rediger] Kommunevalget 2003

I kommunevalget 2003 ble antall representanter redusert fra 47 representanter til 39. Fra 1. januar 2005 fikk bystyret to representanter til som et resultat av kommunesammenslåingen med Skjerstad.

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	36,3	−1,9	5462	−83	14¹	-4	Odd-Tore Fygle Tone Magnussen Siri Vasshaug³
Høyre	17,7	−7,5	2685	−1402	7²	-5	Odd Emil Ingebrigtsen Solgull Klette²
Fremskrittspartiet	16,0	+7,5	2405	+1037	6	+1	Øystein Gudbrandsen Wik
Sosialistisk Venstreparti	15,0	+5,2	2262	+683	6	+1	Kirsten Hasvoll Kyrre Didriksen
Senterpartiet	4,4	−1,0	666	+214	3¹	−1
Kristelig Folkeparti	4,2	−4,1	635	−711	2	−1	Geir Nordkil
Rød Valgallianse	4,1	−1,2	613	−230	2²	0
Venstre	2,3	−0,8	342	−159	1	0
Valgdeltakelse/Total	47,1%		15043		41*		9
Ordfører: Odd-Tore Fygle (Ap)				Varaordfører: Kirsten Hasvoll (Sv)
Merknader: ¹Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk hver sin representant fra Skjerstad etter sammenslåingen ²Senere mistet et medlem som har meldt seg ut og som fungerer som uavhengig. ³Eivind Undrum Jacobsen gikk ut i permisjon i 2006 og Siri Vasshaug overtok plassen i formannskapet.

[rediger] Kjente bodøværinger

• Morten Abel, artist
• Annie Birgitte Andersen, sangerinne
• Fridthjov Anderssen (1876-1937), komponist
• Harald, Runar og Ørjan Berg, fotballspillere
• Maria Bodøgaard, programleder
• Oscar Bodøgaard, kunstner
• Knut Eide, "Bodø", skribent og animatør
• Magnus Eliassen, artist
• Endre Lund Eriksen, forfatter
• Tore Gjelsvik (1917-2006), norsk motstandsmann, direktør Norsk Polarinstitutt
• Bjørn Jervås, musiker
• Rune Johansen Kunstfotograf
• Tore Johansen, jazzmusiker
• Geir Lundestad, historiker
• Terje Nilsen, visesanger
• Eilert Adelsteen Normann (1848-1918), norsk og internasjonal maler
• Halvdan Sivertsen, visesanger
• Vebjørn Tandberg (1904-1978), gründer og ingeniør
• Petter Thomassen (1941-2003) Tidligere statsråd (H)
• Børge Lund, (1979- ), håndballspiller

[rediger] Vennskapsbyer

• Svendborg, Danmark
• Jönköping, Sverige
• Kuopio, Finland
• Vyborg, Russland

[rediger] Se også

• Axel Coldevin, Bodø by 1816-1966

[rediger] Referanser

1. ^ Salten museum
2. ^ Bodø slutten av 1800-tallet, Nasjonalbiblioteket (Galleri NOR), Norsk Folkemuseum

[rediger] Litteratur

• Kjetil Skogrand, Norsk forsvarshistorie, bind 4, ISBN 82-514-0621-8
• Salten Museum, Byen Vårres
• Ulike byvandringer og hefter i regi av Salten Museum

[rediger] Eksterne lenker

• Bodø kommune
• Turistinformasjon
• Bli kjent med Bodø (natur/kultur)
• Nettkamera fra Bodø havn
• Værradar over Bodø/Nordland
• Bodø/Glimt
• Avisa Nordland
• Kultur i Bodø på kart fra Kulturnett.no
• Kulturliv i Bodø
• turliv.no - informasjon og bilder fra båthavna i Bodø

[rediger] Historie

• Bodøhistorie.no
• Luftfartsmuseet
• Salten Museum