De Frie Evangeliske Forsamlinger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.De frie evangeliske forsamlinger (DFEF), tidligere kalt De frie venner, er en gruppe frikirkelige menigheter.
De Frie Evangeliske Forsamlinger er en landsdekkende bevegelse, med 67 menigheter og kontaktadresser i Norge. Menighetene er juridisk selvstendige. Det er flest menigheter på sørøst- og vestlandet.
Innhold |
[rediger] Historie
De Frie Evangeliske Forsamlinger har sin opprinnelse i 1880-tallet, men fikk en fastere organisasjon etter 1900, under ledelse av predikant Erik A. Nordquelle (1858–1938).
[rediger] Misjon
De Frie Evangeliske Forsamlingers Hjemme- og misjonsutvalget er et felles misjonsarbeid som drives i en rekke land i Afrika, Asia, Europa og Sør-Amerika.
[rediger] Lære
Bevegelsen står teologisk sett nær pinsebevegelsen, men har historisk skilt seg ut ved å være motstandere av medlemsregistre. DFEF er (derfor) heller ikke registrert som eget trossamfunn i Norge.
De Frie Evangeliske Forsamlinger står for troende dåp og praktiserer tungetale og helbredelse ved bønn.
De har også praktisert fri dåp og nattverd (i betydningen åpen for ikke-medlemmer), og har ikke vært villig til å omtale åndsdåp i samme betydning som pinsebevegelsens tradisjonelle syn.
Nattverden sees ikke som sakramental handling, men som et måltid til minne om Jesus Kristus.
Ingen i DFEF har vigselsrett. Det vanlige er at brudepar inngår ekteskap hos byfogden og etterpå har en velsignelseshandling i menigheten. I noen tilfeller benyttes eventuelt pastorer eller forstandere med vigselsrett fra andre kirker.
