Den italiensk-tyrkiske krig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Den italiensk-tyrkiske krig | |
| Konflikt: | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 29. september 1911 til 18. oktober 1912 |
| Sted: | Flere steder langs Middelhavet |
| Resultat: | Italiensk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 Italia |
 det osmanske riket |
| Kommandanter | |
| {{{kommandant1}}} | {{{kommandant2}}} |
| Styrke | |
| 100 000 | 25 000 |
| Tap | |
| 3 380 drepte, 4 220 sårede | 14 000 drepte, 5 370 sårede |
| {{{notater}}}
|
|
Den italiensk-tyrkiske krig ble utkjempet mellom Italia og det osmanske riket fra 29. september 1911 til 18. oktober 1912. Krigen endte med at Italia fikk kontroll over de osmanske provinsene «Tripolitania» og «Cyrenaica», det som idag er Libya, såvel som Rhodos og de gresktalende øyene i Egeerhavet ved Anatolia. Selv om det var en mindre konflikt så hadde den stor betydning i forspillet til den første verdenskrig. I det de så hvor lett Italia hadde slått det osmanske riket benyttet Balkanligaen anledningen og angrep imperiet.
Den italiensk-tyrkiske krig så flere teknologiske fremskritt i krigføring, fremst blant de var bruk av fly. Den 23. oktober 1911 fløy en italiensk pilot rekognosering over tyrkiske linjer og den 1. november ble det første luftbombeangrep fra fly gjennomført mot tyrkiske tropper i Libya.
