Den spanske armada
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Gravelines | |
| Konflikt: Napoleonskrigene | |
 |
|
| Den spanske armadas nederlag, av Philippe-Jacques de Loutherbourg, malt 1797, forestiller slaget ved Gravelines. | |
|---|---|
| Dato: | 29. juli 1588 |
| Sted: | Gravelines, den engelske kanal |
| Resultat: | Taktisk uavgjort, strategisk engelsk-nederlandsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| England Nederland |
Spania Portugal |
| Kommandanter | |
| Charles Howard Francis Drake | 7. Hertugen av Medina Sedonia |
| Styrke | |
| 34 krigsskip, 163 handelsskip | 22 galleoner 108 handelsskip |
| Tap | |
| 50-10 drept 400 sårede |
600 døde 800 sårede 397 tatt til fange 4 handelsskip senket eller erobret |
| {{{notater}}}
|
|
Den spanske armada, på spansk Grande y Felicísima Armada, var den spanske flåten som seilte mot England under kommando av greven av Medina Sedonia i 1588. Flåtestyrken hadde blitt sendt av Filip II av Spania, han hadde tidligere i sitt ekteskap med Maria I av England hatt tittel som «Konge av England».
Hensikten bak armadaen var å eskortere hertugen av Parmas fryktede spanske «tercios» fra de spanske nederlandene (stort sett dagens Belgia) over den engelske kanal for en invasjon av England. Målet var å fjerne den engelske støtten til De forente Nederlandene som tidligere hadde vært en del av de spanske nederlandene. Et annet mål ved operasjonen var å avskjære angrep mot de spanske koloniene på det amerikanske kontinent og å gjeninføre katolisismen i England; landet var på dette tidspunkt styrt av den protestantiske Elisabeth I av England. Ekspedisjonen ble støttet av Pave Sixtus V og ble det største sammenstøtet i den uoffisielle engelsk-spanske krigen (1585-1604).
Den spanske armadaen besto av ialt 130 skip og møtte en engelsk flåte på 200 skip. Etter at styrken hadde kjempet seg opp den engelske kanal ble den angrepet av den engelske flåtestyrken, med støtte av nederlandske styrke i slaget ved Gravelines, på grensen mellom Frankrike og de spanske nederlandene. Den spanske styrken ankret men ble drevet fra ankerplassen av et angrep med brennere (skip som ble satt i brann for å ødelegge fienden); dette ødela den spanske invasjonsplanen.
Grunnet sterk vind ble den spanske styrke deretter bokstavelig talt blåst ut i Nordsjøen og forsøkte å seile tilbake til Spania ved å seile rundt Skottland. Dårlig vær ødela 24 av fartøyene og de overlevende søkte hjelp i Skottland. Av den totale styrken var det 50 som ikke vendte tilbake til Spania. Tapet for Royal Navy var minimalt, bare 7 skip i den engelske styrken kom ikke tilbake, og bare tre av disse ble tapt grunnet krigshandlinger.
