Dialektisk materialisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den dialektiske materialisme er et element av den marxistisk-leninistiske kommunistiske filosofi som først ble utviklet av Friedrich Engels og til en viss grad av Karl Marx. Selve begrepet ble imidlertid først gjort til en del av marxismen av Georgi Plekhanov etter disses død. Den er primært inspirert av Friedrich Hegels idealistiske dialektikk om sa at ideer og idestrømninger utvikles ved et syklisk forløp der en tese utløser en antitese som den står i motsetningsforhold til, og at spenningen utløses ved at det oppstår en syntese mellom de to. Denne syntesen blir så den neste tese, og slik fortsetter utviklingen.
Denne dialektikk utviklet så kommunismens tenkere i to retninger: Videre til den historiske materialisme som forklaringsmodell på samfunnsutvilkingen som ble ansett å gå uavvendelig mot detekte kommunistiske samfunn, og den dialektiske materialisme, som anvendte de samme prinsippene på naturvitenskapens områder.
Engels' versjon av den dialektiske materialisme, uttrykt i verket «Naturens dialektikk» (1875/76), ble videreutviklet i Sovjetunionen, og det kortfattede verk som ble utgitt med Josef Stalin anført som forfatter, «Om den historiske og den dialektiske materialisme» (1938), ble pliktlesning innen de sovjetiske varianter av kommunismen. Begrepet har også blitt kritisert fra marxistisk hold, blant annet av Antonio Gramsci og Louis Althusser.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
