Dobermann

Dobermann er en tysk hunderase som ble skapt i området rundt den lille byen Apolda i Weimarer Land i Thüringen på 1860-tallet. Tidligere var denne hunden kjent som dobermann-pinscher.

Innhold

1 Opprinnelse og alder
2 Utseende, anatomi og fysikk
3 Bruksområde
4 Lynne og væremåte
5 Annet
6 Eksterne lenker

[rediger] Opprinnelse og alder

Dobermann

Karl Friedrich Louis Dobermann (2. Januar 1834-9. Juni 1894) var skatteoppkrever og hundefanger. Han skapte denne hunden utelukkende for å beskytte seg selv og egne interesser. Dobermann ble opprinnelig avlet fram med tanke på å forsvare seg mot andre mennesker.

Rasen som sådan er opprinnelig et produkt av kryssavl med weimaraner, tysk pinscher og vorstehhund. Siden ble også beauceron og muligens greyhound og manchester terrier krysset inn. Noen hevder også at rottweiler og schäferhund ble krysset inn, men dette er mer usikkert og kan for rottweilerens del ha sammenheng med likheten i pelsfarge og aner å gjøre. Når det gjelder schäferhund har dette trolig sammenheng med at Dobermann selv benyttet slike hunder til beskyttelse før han skapte denne nye hunderasen.

Karl Friedrich Louis Dobermann viste for første gang fram sin nye hunderase på et hundemarked i Apolda i 1863. Rasen ble første gang anerkjent som sådan i 1895, men den første rasestandarden ble imidlertid ikke fastlagt før i 1910. Det er noe usikkert når den første hunden kom til Norge, men Norsk Dobermann Pincher Klub (nå Norsk Dobermann Klub) ble stiftet i 1922. Klubben utgir sitt eget medlemsblad, Dobermannposten, som har vært utgitt siden 1939.

[rediger] Utseende, anatomi og fysikk

Dobermann er en kvadratisk, muskuløs og velproporsjonert stor hund med kort glatt sort eller mørk brun pels med karakteristiske brune (tan) markeringer. Ingen underull. Før i tiden hadde gjerne denne hunden kupperte ører og hale, men dette er ikke lenger tillatt i Norge. Hannhunder veier gjerne 40-45 kg og blir ca. 68-72 cm i skulderhøyde. Tispene veier gjerne ca. 32-35 kg og blir ca. 63-68 cm i skulderhøyde.

Hodet er langt, tørt og kraftig, noe kileformet og har høyt ansatte hengende mellomstore ører. Halsen er relativt lang, tørr og muskuløs. Kraftfullt frambryst og godt utviklet brystkasse. Kort, men kraftig rygg. Opptrukket buk og godt avrundet kryss. Halen er middels lang, høyt ansatt og tynn. Lemmene er kraftfulle med godt definerte haser. Korte kompakte labber.

[rediger] Bruksområde

Dobermann ble opprinnelig avlet fram som en såkalt schutzhund, men den har hele tiden også vært regnet som en ypperlig brukshund, og da spesielt som vakthund og politihund. I senere år har den også blitt en stadig mer populær familiehund og utstillingshund.

[rediger] Lynne og væremåte

Dobermann har ikke vært regnet som en god familiehund, men dette er i ferd med å endre seg. Siden begynnelsen på 1990-tallet har rasen fått et markant bedre gemytt, takket være bevisst avl på slike egenskaper. Den er fortsatt kjent for å være dominant ovenfor andre hunder, men ikke i samme grad som tidligere. Doberman er ingen typisk rase for nybegynnere, men vil trolig utgjøre en ypperlig familiehund for erfarne og bevisste hundefolk.

Som hund er den impulsiv, livlig, modig, energisk og voktsom. Den trenger en tydelig leder, klare grenser og strikt, men tålmodig dressur. Dobermann trenger en god del mosjon og oppgaver for å trives maksimalt. Den regnes som lettlært og svært lojal.

[rediger] Annet

Dobermann er kjent for å ha et dårlig utviklet kroppsspråk, noe som ofte har ført denne hunden opp i konflikter med både andre hunder og mennesker. Egentlig er det en rolig og emosjonell hund som ikke oppsøker bråk, men som heller ikke rygger vekk fra det om det kommer.