Etnisitet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Etnisitet er en kollektiv identitet knyttet til forestillinger om kulturelt fellesskap som følge av (oftest) et antatt felles opphav. Etnisitet er forhold mellom grupper som oppfatter seg selv, eller blir oppfattet av andre grupper, som kulturelt særpregede. Gruppens felles identitet kan skyldes felles kulturelle, språklige, økonomiske, historiske, religiøse eller politiske kriterier, gjerne en kombinasjon av disse. Ordet ble først introdusert i språket på 1960-70 tallet. Det erstattet eller kom i tillegg til eldre begreper som var belastet med essensialistisk kultursyn som nasjon, folk, folkegruppe og rase.
[rediger] Balkan
Som en ser kan nær sagt hvilke kriterier som helst brukes for å betegne ei etnisk gruppe. Vanligst er kanskje kriteriet "felles språk", men det fins mange eksempler på grupper av mennesker med felles språk som oppfatter seg som ulike etniske grupper. For eksempel vil mange bosniere, serbere og kroater oppfatte seg som egne etniske grupper, enda de fleste medlemma av alle gruppene snakker en form for bosnisk-serbisk-kroatisk (tidligere kalt serbo-kroatisk). Som skille mellom de ulike etniske gruppene bruker en kriteriet religion, da de som kaller seg bosniere er muslimer, kroater er katolikker, mens serbere er ortodokse. I det sosialistiske Jugoslavia forsøkte en å undertrykke de etniske motsetningene ved å skape et slags homo iugoslavicus, det vil si en felles jugoslavisk nasjon, men etter at Jugoslavia gikk i oppløsning, kom de etniske motsetningene klart til syne igjen.
