Ewald von Kleist-Schmenzin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heinrich Ewald von Kleist-Schmenzin, herre til Schmenzin (født 22. mars 1890 i Dubberow, død 9. april 1945 i Berlin) var en tysk offiser i Wehrmacht (IR 9) som planla å ta livet av Adolf Hitler ved selvmordsbombing, men som aldri kom til. Han var den andre som skulle prøve å drepe Hitler under en fremvisning av vinteruniformer vinteren 1943/44. Den første var Axel von dem Bussche fra samme militæravdeling.
Hitler skulle den 11. februar 1944 være med på en fremvisning av vinteruniformer. Kleist skulle være en av «modellene». Planen gikk ut på å avsikre to håndgranater han skulle ha i lommen, styrte seg på Hitler og klamre seg fast til ham til granatene detonerte.
Men kort før fremvisningen meldte Hitler avbud.
Den 7. juli skulle en annen selvmordskandidat, generalmajor Helmut Stieff, forsøke seg på samme vis under en uniformsfremvisning. Men i siste øyeblikk fikk han kalde føtter og trakk seg. Kleist, som var tilgjengelig og kanskje kunne klart å steppe inn, fikk ikke sjansen fordi det var så kort tid igjen at en overlevering av granater ikke lenger var mulig.
Hans sønn Ewald-Heinrich von Kleist-Schmenzin var også aktiv i forsøket på å drepe Hitler. Etter 20. juli-attentatet, som Kleist-Schmenzin ikke spilte noen stor rolle i, ble han og hans sønn arrestert. Sønnen ble løslatt på grunn av bevismangel, men Ewald von Kleist-Schmenzin ble dømt til døden og henrettet ved hengning i Berlin-Plötzensee.