Fjord
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fjord er i internasjonalt fagspråk ( geologi, geografi ) forklart som ei dyp, smal og langstrakt hav- eller innsjørenne med bratt land på tre kanter. Åpningen ut mot havet kalles for fjordens munning og er ofte grunn. Fjordens innerste del kalles fjordbunnen. Er havrenna bredere enn den er lang, er det en bukt eller en vik.
Den folkelige språkbruken var ikke så presis. Vi har derfor fjorder som ikke heter det og «ikke-fjorder» som blir kalt det.
Innhold |
[rediger] Fjordens geologiske opprinnelse
Fjordens karakteristiske morfologi har blitt dannet gjennom avsmeltningen fra isbretunger som har ligget i direkte kontakt med større vann, ofte havet. I takt med at isen smeltet ble det avsatt sedimenter foran iskanten og den typiske fjordterskelen ble dannet. På grunn av fjordens morfologi og vannets saltvannsinnhold kan mange dyr som egentlig lever på dypere vann klare å leve i den grunnere fjorden.
En fjord er således et undersjøisk dalføre. Typisk for denne landskapsformen er at den har et U-formet tverrsnitt. Dette skyldes at fjorden en gang i tiden ble gravd ut av en brearm fra en isbre under siste eller tidligere istider. Foran brearmen ble det avsatt en endemorene av grus og sand som dannet en undersjøisk barriere, gjerne kalt «fjordterskler» eller «ra».
Denne grunne terskelen i fjordmunningen gjør at fjordene er roligere enn det åpne havet, og fjordene er dermed ofte naturlige havner. Ulempen med fjordterskelen er den hindrer utskiftningen av vann, noe som gjør at for eksempel forurensning ofte blir værende i fjorden i lang tid. Det er derfor viktig at kloakk og annen forurensning ikke slippes ut fjorder. Sidefjorder og fjorder med ekstra trangt og grunt innløp (poller) er ekstra sårbare og kan få bunnvannsforgiftning selv uten menneskelig påvirkning.
De lengste fjorder i verden er:
- Scoresby Sund på Grønland (350 km)
- Sognefjorden i Norge (203 km)
- Hardangerfjorden i Norge (179 km)
[rediger] Fjord - etymologi
Fjord er et av de få norske ord som er blitt internasjonale, spesielt i engelsk hvor det benyttes direkte. Det skotsk engelske ordet firth er et også lånord fra norsk.
Fjord kommer fra det norrøne fjörðr som kan bli trukket tilbake til det prehistoriske indoeuropeiske ordet *prtús, avledet av *por- eller *per, det vil si «gå», «passere» eller «å sette over på den andre siden».
Fjord i grunnbetydningen «der man ferder over» har da samme opprinnelse med ordet «ferd» (reise), engelske fare. Verbet fare og substantivet ferje, engelske ferry, er av samme opprinnelse.
Det indoeuropeiske *por- har gitt det greske poros. Det latinske ordet portus for havn er også beslektet og har gått inn i det tyske ordet Furt og det engelske ordet ford som betyr vadested, ord som gjenfinnes i både Frankfurt og i Oxford, noe som kan sammenlignes med det norske Øksnevad.
Fjord er felles i de skandinaviske språkene norsk, dansk og svensk. På islandsk og færøysk er fjord fjörður, tilsvarende det opprinnelige norrøne begrepet. På svensk finnes også i tillegg det mer dialektpregete ordet fjärd som er etymologiske det samme ordet. Fjärd benyttes hovedsakelig i navn om vannrenner rundt Østersjøen mens fjord benyttes om vannrenner rundt Nordsjøen. Svenskene skiller altså de to ordene i henhold til både vannrennens karakter og plassering grunnet gamle navnkonvensjoner.
I Finland finnes det ikke fjorder, men det finske ordet som benyttes er vuono og det er ikke avledet fra det norrøne fjörðr.
Til tross for at fjord har gått inn i internasjonal terminologi er der det likevel ikke universalt. Mange fjorder blir på engelsk kalt for «canals», «inlets» og «sounds», eksempelvis Hood Canal, Burrard Inlet og Puget Sound. På norsk er en kanal kun en kunstig gravrenne med vann i og brukes aldri som synonymt med fjord, slik som Sootkanalen, Göta kanal og Panamakanalen.
[rediger] Falske fjorder
Det kan oppstå forvirring fordi det er ulik bruk av ordet mellom engelsk og skandinaviske språk, og fordi flere navn som har fjord-leddet i seg ikke er ekte fjorder.
En smal innsjødel som munner ut i en større innsjø har også gjerne fått navnet fjord — som Furnesfjorden i innsjøen Mjøsa. En del lange, fjordliknende innsjøer, særlig på Østlandet i Norge, blir også kalt for fjorder. Tyrifjorden og Randsfjorden er eksempler på dette. Navngivingen kan henge sammen med at de ble brukte til ferdsel på samme måte som fjorder i havet. Ordet fjord har som nevnt sammenheng med verbet «å fare» og substantivet «ferd».
De fleste ekte fjorder i verden finnes langs kysten av Norge, Skottland, Island, Grønland og det østlige Canada omkring Nord-Atlanteren; langs kysten av British Columbia (Vest-Canada) og Alaska (USA) langs det nordøstlige Stillehavet; langs kysten av Chile ved det sørøstlige Stillehavet og langs det sørvestlige New Zealand.
Avvik og rariteter:
- Mye tyder på at våre forfedre ikke har hatt definisjoner med seg når de navnsatte sjøveiene. Mange steder ser det ut som om fjorden startet når de ytterste skjær var bak en, og en så land forut og etterhvert på sidene. Dette kan passe for ytre Oslofjorden, tidligere kalt «Viken», innløpet til flere sørlandsbyer, Ryfylkefjorden, Trondheimsfjorden og videre til Varangerfjorden. I tillegg får vi fjordnavn som Hafrsfjord, hvor «fjorden» er en stor morenesjø med seilbar havforbindelse. Konsekvensen av dette navnet dukker ikke opp i den innestengte pollen Nordåsvannet ved Bergen, som har havforbindelse i likhet med «blindtarmen» Selenvann som en også kan fortsette båtturen inn i uten å ro oppoverbakke ved stigende sjø. Men vannet er brakt (saltholdig ferskvann) noe som nok har hatt sitt å si for navnet. Saltfjorden/ Skjerstadfjorden, best kjent for Saltstraumen oppfører seg likedan: Den er en del av havet mens tidevannet står stille eller er for inngående, men tømmer seg som et vann når strømmen går ut.
- Osterfjorden har den egenskap at man kan seile inn en lang og trang fjord som ikke stopper før man er tilbake til start. Osterøy ligger midt inne i løypa.
En del vannrenner som er fjorder i skandinaviske språk er ikke betraktet som fjorder på engelsk språkbruk, og det finnes en del fjorder i engelsk språk som skandinaver ikke vil betrakte som fjorder:
- Limfjorden i nordlige Danmark er fjord i dansk språkbruk, mens den i engelsk språk er en «channel» (kanal) ettersom den er åpen i begge ender og deler øya Vendsyssel-Thy aka Nordjylland fra resten av Jylland. Definisjonsmessig er det i dag ikke en fjord i henhold til norsk språkbruk heller, men navnet er en konvensjon fra gammelt av. (Den har da i perioder vært lukket mot Vesterhavet også i historisk tid). Engelskmennene er heller ikke konsekvente med sitt språk. «The Bristol Channel» ligner mest på en fjord, og har en elv innerst. Det samme kan sies om «St. Lawrence Channel» i Canada.
- Mens den lange fjordlignende buktene langs kysten av New England i USA noen ganger blir referert til som «fiards» (fjorder) er den eneste isbredannede fjorden i New England Somes Sound i Maine.
- Fjordene i Finnmark i nordlige Norge har fått fjord i navnet i henhold til norsk språkbruk, men blir betraktet av noen, spesielt engelsktalende, som «falske fjorder». Selv om de er dannet av isbreer mangler de bratte fjellsidene som i sørlige Norge. I norsk språkbruk har ikke det vært et ankepunkt.
- Som nevnt over har en del innlandsvann på Østlandet, dannet av isbreen, fått fjord i navnene. Utenfor Norge er det tre vestlige armer av New Zealands innsjø Lake Te Anau blitt navngitt som fjorder. En annen «ferskvannsfjord» i en større innsjø er Baie Fine som ligger ved det nordøstlige kysten av Lake Huron i Ontario i Canada.
[rediger] Velkjente fjorder
[rediger] Langs Nordatlanteren:
[rediger] Norge
- Sognefjorden (lengste fjorden i Norge på 204 km)
- Geirangerfjorden
- Nærøyfjorden
- Hardangerfjorden
- Hjørundfjorden
- Trondheimsfjorden
- Varangerfjorden
- Se også Liste over norske fjorder
[rediger] Skottland
- Firth of Forth
- Firth of Tay
- Cromarty Firth
[rediger] Island
- Borgarfjörður
- Breidafjord
- Eyjafjörður
- Ísafjörður
- Hvalfjörður
[rediger] Grønland
- Kong Oskars Fjord
- Ilulissatfjorden
- Scoresbysund (verdens lengste fjord, 313 km)
[rediger] Østkysten av Canada
- Hamilton Inlet
[rediger] Langs det nordlige Stillehavet:
[rediger] British Columbia (Canada)
- Burrard Inlet
[rediger] Alaska (USA)
[rediger] Langs det sørlige Stillehavet:
[rediger] Chile
[rediger] New Zealand
- Dusky Sound
- Doubtful Sound
- Marlborough Sounds
- Milford Sound
[rediger] Fjorder i kultur og historie
- Fjordhest, også kalt fjording, er en svært gammel norsk hesterase, utviklet på Vestlandet. Den regnes som Norges nasjonalhest.
- Slartibartfast, en fiktiv figur hos den engelske forfatteren Douglas Adams' romanserie Haikerens guide til galaksen, vinner en pris for å ha lagd fjordene i Norge.
- I den engelske komigruppen Monty Pythons sketsj om den døde papegøyen hevder Michael Palin at John Cleeses døde papegøye, en såkalt «Norwegian Blue parrot» («Norsk blå papagøye») slett ikke er død, men isteden «bare vansmekter for fjordene».
[rediger] Se også
[rediger] Litteratur
- Nesje, Atle; mfl. «Sognefjorden : hvor mye fjernet isbreene?». I: Naturen, nr 5, 1992
- Trømborg, Dagfinn. Geologi og landformer i Norge. Landbruksforl. , 2006. ISBN 82-529-2859-5
- Aarseth, Inge. «Fjordene rundt Bergen - hvordan ble de dannet?» I: Stein, nr 3, 1998
[rediger] Eksterne lenker
- fjords.com Startside - Vestnorske Fjorder
- fjords.com Hva er en fjord, og hvordan ble fjordene til
- verdensarv.com Vestnorsk Fjordlandskap
- fjordarv.no Nærøyfjorden Verdsarvpark
- miljostatus.no Forvaltningsplan for Nærøyfjordområdet (pdf, 5 mb)
- nittedal.kommune.no O Holtedahl: Fjell, daler og fjorder dannes
- uio.no/miljoforum Forurensning i fjordene
