Tyrifjorden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tyrifjorden (138,56 km²) er den femte største innsjøen i Norge og inngår i deler av kommunene Hole, Lier, Modum og Ringerike, som alle ligger i Buskerud fylke. Tyrifjorden hører til landets mest artsrike innsjøer og er bl.a. kjent for sitt fiske etter storørret, gjedde og ferskvannskreps.

Innhold 1 Fjordarmene 2 Tilsig og avrenning 3 Historie 4 Rekreasjon og friluftsliv på fjorden 5 Artsrikdom i og rundt fjorden

[rediger] Fjordarmene

Foruten selve tyrifjordplatået, som kalles Storfjorden og utgjør området mellom Røysetangen i Hole, Østmodum og Vikersund, består fjorden av delene (armene) Holsfjorden i sør, Steinsfjorden i nord (østlig arm) og Nordfjorden i nord (vestlig arm).

Selve tyrifjordplatået har en største dybde på ca. 286 meter, men i Holsfjorden er dybden målt til hele 330 meter på det dypeste. Grunnest er Steinsfjorden, som har en gjennomsnittlig dypde på ca. 18-20 meter og skiller seg fra resten av innsjøen gjennom en smal passasje ved Kroksund, og nordenden av Nordfjorden. Disse delene er også de mest sårbare delene av innsjøen, som har et vannspeil som ligger ca. 63 moh. E16 krysser dessuten innsjøen ved Kroksund.

[rediger] Tilsig og avrenning

Innerst i Nordfjorden renner elvene Storelva og Sogna ut. De utgjør de største tilsigene til fjorden, men på langt nær de eneste. Storelva dannes der Ådalselva og Randselva renner sammen rett innunder Hønefossen i Hønefoss. Den utgjør det største tilsiget og elva renner ut i innsjøen mellom Averøya naturreservat i Ringerike og Onsakervika på Røyse i Hole. Elvene fra Rudsvassdraget og Torevannet (Rudselva) og Sognevannet (Sogna) i Soknedalen renner sammen like syd for Sokna og renner ut i Tyrifjorden ved Karlsrudtangen naturreservat på Ask i Ringerike. Avrenningen fra fjorden skjer ved Vikersund, der Drammenselva dannes.

[rediger] Historie

For riktig mange år siden var dette området dekket av 2.000-3.000 meter tykk is, men da istiden gikk mot slutten ble Tyrifjorden en del av havet, som etter hvert strakk seg helt inn mot Eggemoen på Ringerike. Når de store ismassene forsvant begynte landskapet å stige, og Tyrifjorden ble således en isolert innsjø tilslutt. En finner imidlertid fortsatt mange spor fra tiden fjorden var en del av sjøen, f. eks. den berømte kjempesjøskorpionen (Mixopterus kiæri) som ble funnet ved Rudstangen ved Kroksund på høstparten i 1906. Den målte hele 70 cm og er ca. 420 millioner år gammel (Silurtiden 439-409 mill. år siden). Den gangen lå (var) dette området ved Sydpolen. Senere, under karbontiden for 363-290 mill. år siden, lå (var) området ved Ekvator.

Mange har lurt på hvor navnet stammer fra. Sagaen sier fjorden fikk navn etter dronning Tyra, men det er lite trolig. Da er det er mer trolig at innsjøen har fått navn etter enten naturen eller formen på selve fjorden. Den ligner unektelig på ei tyrirot sett ovenfra, men det kan også ha sammenheng med vegetasjonen rundt fjorden. Den må tidligere ha bestått av mye furu, for grana kom ikke til dette distriktet før omkring 500-tallet.

[rediger] Rekreasjon og friluftsliv på fjorden

Tyrifjorden er en svært artsrik innsjø, men også områdene rundt fjorden er spesielle med hensyn til natur og fugleliv. Det er opprettet flere natur- og fuglereservater rundt fjorden. Flere steder vokser det planter som er helt unike så langt mot nord, som f.eks. på Kalsrudtangen nord i Nordfjorden. Den er totalfredet. Mange trekkfugler søker også til disse områdene i trekkene på vårparten og om høsten. Her mellomlander fugler som er ytterst sjeldne å se i hele Nordeuropa. Krepsefisket i Steinsfjorden er også en tradisjonsrik begivenhet på høstparten. Fjorden er rik på ferskvannskreps. Også fiske etter storørret har lange tradisjoner i distriketet, og det er slett ikke uvanlig å få ørret på godt over 10 kg. I de siste åra har mange også oppdaget spenningen i gjeddefiske, og det har blitt holdt en rekke gjeddefestivaler på fjorden. Gjedda kan trolig bli over 20 kg her. Norgesrekorden på gjedde kommer da også fra dette distriktet. Også abborfiske kan bli spennende på Tyrifjorden, som innehar rekorden for abbor i Norge. Isfiske er også populært vinterstid, men det er om sommeren at fjorden virkelig yrer av liv. Den har en rekke flotte badeplasser, som f.eks. Røssholmstranden innerst i Nordfjorden. Det er en flott og stor sandstrand der det yrer av liv hele dagen når været tillater det. Det er også en rekke større og mindre øyer i fjorden, der strandhogg med båt er populært.

[rediger] Artsrikdom i og rundt fjorden

I Tyrifjorden finnes ørret, røye, sik, krøkle, brasme, karuss, ørekyt, abbor, gjedde, tre-pigget stingsild og ni-pigget stingsild , ål og elveniøye. Dessuten er bekkerøye og regnbueørret etablert som et resultat av fiskeoppdrett og utsetting. I tillegg kommer ferskvannskreps.

Rundt Tyrifjorden er fuglelivet rikt. Averøya og Karlsrudtangen er særlig viktig for vadefugl på trekk. Ved lav vannstand blir en flere hundre meter bred sand- og muddersone blottlagt ved Karlsrudtangen, en akkumulasjonsstrand som delvis har frodig vegetasjon. Dette er en viktig beiteplass for våtmarksfugler, særlig vadere. Strandengene og akkumulasjonssonen utnyttes av arter som enkeltbekkasin, trane, gråhegre, kortnebbgås, vipe, storspove, sandlo, dverglo og gluttsnipe. I gruntvannsområdene beiter sangsvane, knoppsvane og gressender som stokkand, krikkand, brunnakke og stjertand. Dykkender (bl.a. kvinand, toppand, bergand, havelle og sjøorre) og fiskender (laksand og siland) og storlom utnytter de dypere vannområdene. I tillegg har fiskeørn regelmessig næringssøk i området. I tillegg finnes en rekke spetter, meiser og sangere.

Nordre Tyrifjorden er dessuten et viktig overvintringsområde for sangsvaner. Totalt er det registrert 228 fuglearter i dette området (1999), hvorav 129 i Karlsrudtangen naturreservat og ytterligere 49 i nærområdene (1996). En rekke av disse artene er rødlistet. Områdene med gammel skog er også viktig for fuglelivet, f.eks. er alle de norske hakkespettartene observert på Averøya naturreservat. Det er observert hekking av dvergspett. Nordre Tyrifjorden med Storelva, Ådalselva og Randselva er et av Østlandets viktigste overvintringsområder for sangsvane.