Fonologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fonologi er en del av den generelle lingvistikken. Mens fonetikk er lydlære, konsentrerer fonologien seg om hvordan lyder fungerer i språk. Fonologien har utviklet seg fra Ferdinand de Saussures strukturalisme tidlig på 1900-tallet til dagens generativisme og autosegmentale fonologi, utviklet av bl.a. Noam Chomsky. Fonologien beskriver lydene i språk og deres forhold til hverandre. Man deler inn det talte språket i fonemer, foner, stavelser og flere større eller mindre enheter. Det hersker en viss ueniget blant lingvister om hvilke av disse enhetene som er relevante. Forholdet mellom den underliggende formen av et ord, altså den formen som ligger til grunn for det uttalte, og den faktisk uttalte formen er et viktig forskningsområde innen fonologien. Siden midten av 1990-tallet har optimalitetsteori eller OT hatt mye å si for fonologiens utvikling, og denne tilnærmingen er den mest allment aksepterte i dag.
[rediger] Se også
