Frøya i Sør-Trøndelag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen omhandler både kommunen og øya Frøya. Se også Frøya (mytologi).

Frøya (fra gammelnorsk Frøy der betydningen er «den fremste øya». En person fra Frøya kalles frøyværing) er en kommune i Sør-Trøndelag og ligger vest for innløpet til Trondheimsfjorden og nord for øya og kommunen Hitra. Kommunen grenser mot Smøla i vest, Hitra i sør, og Bjugn, Åfjord, Roan og Osen i øst. Frøya består av øya Frøya, flere fiskevær i varierende størrelse i nordvest, så som de bebodde Sula, Bogøyvær og Mausundvær, samt de fraflyttede Kya, Vågsvær og Humlingsvær, samt arkipelet Froan i nordøst. Øya Frøya grenser mot Frohavet i øst, Norskehavet i nordvest, Frøyhavet i nordøst, Frøyfjorden i sør.

Innhold 1 Geografi 2 Samfunn 2.1 Bygder på Frøya 2.2 Politikk 2.2.1 Kommunevalget 2003 2.3 Ordførere 2.4 Kommunevåpen 2.5 Kommuneblomst 2.6 Kommunale tjenester 2.6.1 Skoler og barnehager 2.7 Kulturliv 2.7.1 Festivaler 2.7.2 Tusenårssted 2.8 Kirkene 2.9 Medier 3 Næringsliv 4 Historie 4.1 1700-talet 4.2 Kommunehistorie 4.3 Historisk folketall (1769-2006) 5 Severdigheter 6 Kommunikasjoner 7 Kjente frøyværinger 8 Eksterne lenker

[rediger] Geografi

Landskapet på Frøya er preget av lite skog, småkupert landskap med mye myr, berg og vann. Det er plantet betydelige mengder med leskog flere steder. Frøya er relativt flat, med Bremnestua 74 moh som høyeste punkt.

Frøya kommune er enorm i utstrekning dersom en regner med de enorme havområdene innenfor kommunegrensene. Dersom en bare regner landområder er øya Frøya på 147 km², mens kommunen utgjør 244 km². Kommunen består av tilsammen rundt 5 400 holmer og skjær, og har 163 fiskevann og tjern, de fleste av dem med fiskbar bestand av ørret. En del av den store hjortestammen på Hitra har utvandret til Frøya. Den har etablert seg som en liten men levedyktig stamme som det nå drives jakt på, om en i mer beskjeden målestokk enn i nabokommunen.

Sularevet utenfor Frøya er verdens største forekomst av kaldtvannskorallrev.

Froan har det største sammenhengende havområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Froan naturreservat og landskapsvernområde ble opprettet i 1979 og omfatter 400 km² fra Vingleia fyr i sørvest til Halten i nordøst. I tillegg kommer et 80 km² område sørøst for naturresevatet fredet som landskapsvernområde. Området har et rikt fugleliv med et lavt antall hekkende arter, rundt 50, men med et enormt antall av hver art. Med et par tusen hekkende skarv huser Froan 10 prosent av bestanden i Norge, og med et par små unntak er området det sørligste området for denne artens hekkeområde. Området er dessuten kjerneområdet for selarten havert. Det er begrensninger i den frie ferdsel på land i enkelte tider av året.

På Inntian, øst for øya Frøya, ligger en liten kystmyr på vel 0,5 km², som heter Stormya, fredet som naturreservat siden 1990.

[rediger] Samfunn

[rediger] Bygder på Frøya

Tettstedet Sistranda ligger øst på hovedøya og er det kommunale sentrumsområdet med offentlige kontorer, skoler og et variert tilbud innenfor handels- og servicenæringene. Størstedelen av befolkningen bor langs sørøstkysten på hovedøya særlig konsentrert til strekningen fra Flatval i sør, videre østover til Hammarvik og Sistranda og nordover til Nesset. Ellers ligger bosetningen nær sjøen. Flere av fiskeværene rundt hovedøya er avfolket, som for eksempel Kya, Halten og Inntian, mens andre har en svært liten befolkning som Bogøy, Sauøy og Gjesingen, mens de største øysamfunnene Sula, Mausund og Sørburøy har en større befolkning. Øya Uttian som ligger øst for fast-Frøya, fikk bruforbindelse til hovedøya i 1973, noe som bidro til å stanse fraflytningen. Det samme gjaldt veiforbindelsen utover til Nord-Dyrøy og Sør-Dyrøy.

[rediger] Politikk

Frøya har tradisjonelt være en sterk kommune for Arbeiderpartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. Kommunestyret har hatt vekslende flertall siden kommunesammenslåingen i 1964, selv om Arbeiderpartiet har sittet ved makten lengst.

[rediger] Kommunevalget 2003

Kommunevalget 2003 førte til store endringer i sammensetningen av kommunestyret. Etter 16 år med Arbeiderpartiets (Ap) ordfører Jan Otto Fredagsvik valgte velgerne å gi den loale politiske makten til en koalisjon bestående av Venstre (V), Høyre (H), Fremskrittspartiet (Frp), Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (Sp). V ble valgets soleklare vinner med en enorm framgang, selv etter lokale forhold der partiet alltid har stått sterkt. Både Frp og Sp opplevde framgang. Den store taperen ble Ap som mistet en av fire velgere i denne tradisjonelt sterke Ap-kommunen. Sosialistisk Venstreparti (SV) doblet kommunestyregruppen tross en svak tilbakegang. Ap fikk rent flertall alene ved kommunestyrevalgene i 1991 og 1995, men måtte i 1999 ha støtte fra SV, men de to partiene har samarbeid gjennom alle de fire periodene fra 1987 til 2003.

Fredagsvik kom til makten i 1987 gjennom et valgteknisk samarbeid med nettopp V som da brøt med den borgerlige blokken. I 2005 satt V som det største borgerlige partiet på Frøya og resultatet ble et samarbeid der V fikk ordfører (Arvid Hammernes), og den nest største borgerlige partiet Høyre, fikk varaordføreren (Marit Norborg).

I løpet av perioden har SV og V sine grupper mistet en representant hver, som begge har fortsatt som uavhengige medlemmer av kommunestyret.

Parti	Prosent		Stemmer		Seter i by-/kommunestyret		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Arbeiderpartiet	33,2	−10,4	580	−	7	−4	Øyvind Johansen Kirsten R. Antonsen Roger Bekken
Venstre	17,6	+7,3	307	−	4	+2	Arvid Hammernes
Høyre	12,6	−3,0	219		3	−1	Marit Norborg
Fremskrittspartiet	12,1	+6,2	211	−1	3	+2	Hallgeir Bremnes
Senterpartiet	10,6	+3,3	185	−	2	−	Bjørnar Espnes
Kristelig Folkeparti	7,2	−3,4	125		2	−
Sosialistisk Venstreparti	6,8	−0,1	118	−	2	+1
Valgdeltakelse/Total	54,9%		1745		23		5
Ordfører: Arvid Hammernes (V)				Varaordfører: Marit Norborg (H)

Se tidligere kommunevalg i Frøya kommune.

[rediger] Ordførere

Ordførere i Frøya kommune siden 1964 har vært:

• Arvid Hammernes (V) 2003-
• Jan Otto Fredagsvik (A) 1987-2003
• Sigbjørn Larsen (Krf) 1979-1987
• Jan Iversen (Krf) 1975-1979
• Asbjørn Waagø (A) 1975
• Oskar Steinvik (A) 1964-1975?

[rediger] Kommunevåpen

[rediger] Kommuneblomst

Kystbergknapp

[rediger] Kommunale tjenester

[rediger] Skoler og barnehager

[rediger] Kulturliv

[rediger] Festivaler

• Titraniaden
• Titranspelet
• Frøya Dagene
• Islanders Speed Week

[rediger] Tusenårssted

• Kya

[rediger] Kirkene

Frøya har et av regionens eldste kirkesteder på Sula som trolig er over 600 år gammelt. Det er ikke kjent når den første kirken her ble bygd, men kirkestedet ble i 1755 flyttet til fast-Frøya. Et annet gammelt kirkested er Titran men en vet heller ikke når den første kirken ble bygget her. Begge kirkestedene kom til som en følge av den store økonomiske betydningen de to stedene etter hvert fikk som viktige fiskevær. Kommunen har i dag to kirker og fire kapell.

Sletta kirke (1990) er kommunens største og yngste kirkebygg etter en gjenoppbygging etter en brann i den gamle trekirka i 1984, mens den andre kirka er Hallaren kirke (1881). De fire kapellene er Sula kapell (1925), Titran kapell (1912), Froan kapell (1904) og Måøy bedehuskapell (1975).

[rediger] Medier

Tradisjonelt måtte frøyværingene lese byavisene («byen» var dels Kristiansund, dels Trondheim) for å lese om nyheter fra kommunen. Lenge fungerte også menighetsbladene som formidler av ordinære nyheter i tillegg til kirkelig stoff. Trondheimsavisene Arbeider-Avisa (inntil den gikk inn i 1996) og Adresseavisen inkluderer Frøya i sitt dekningsområde.

I 1973 ble lokalavisa Frøyavisa etablert som dugnadsprosjekt med utgivelse annenhver fredag. På 80-tallet ønsket avisa i nabokommunen Hitra, Hitra-Nytt, å etablere en felles avis for regionen, men aksjonærene i Frøyaavisa avviste dette ettersom avisproduksjonen ville bli flyttet ut av kommunen. Hitra-Nytt endret deretter navn til Hitra-Frøya og inkluderte fra 1985 Frøya i dekningsområdet, foruten at utgivelsesfrekvensen økte til to utgaver i uka. I 1988 var Frøyaavisa utkonkurrert og restene ble kjøpt av Hitra-Frøya. Avisa har avdelingskontor med journalist i kommunesenteret Sistranda.

[rediger] Næringsliv

Fiske, havbruk og fiskeforedling har vært og er fremdeles den dominerende næringsveien i kommunen.

[rediger] Historie

[rediger] 1700-talet

Sogneprest Peder Schvane Bang skriver i 1780 en omfattende beskrivelse av «Hitterens prestegjeld», et viktig historisk dokument om Hitra og Frøya (som utgjorde prestgjeldet) på denne tiden.

[rediger] Kommunehistorie

Fra 1837 var Frøya en del av del av Hitra formannskapsdistrikt. Frøya skilt ut som egen kommune med 3 949 innbyggere 1. januar 1877.

1. januar 1906 ble kommunen delt i Sør- og Nord-Frøya kommuner med henholdsvis 2 091 og 3 972 innbyggere. På 30-tallet ble det vurdert å skille ut Sula, Mausund og Froan som egen kommune fra Nord-Frøya og en brukte de lange avstandene som argument for planen som ikke møtte velvilje i Kommunaldepartementet. 1. januar 1964 ble de to Frøya-kommunene igjen slått sammen. I sør var det da 2 208 innbyggere, i nord 4 348 slik at den nye storkommunen fikk et innbyggertall på totalt 6 556 ved opprettelsen.

[rediger] Historisk folketall (1769-2006)

1769: 1 208	1875: 3 968	1950: 6 804
1801: 1 718	1890: 4 696	1960: 6 669
1815: 2 007	1900: 4 880	1970: 4 537
1835: 2 174	1910: 6 063	1980: 4 749
1845: 2 593	1920: 6 441	1990: 4 245
1855: 2 859	1930: 6 999	2001: 4 108
1865: 3 352	1946: 7 124	2006: 4 059

[rediger] Severdigheter

• Froan, og Halten med bebyggelse
• Titran, med minnesmerket etter Titran-ulykka i 1899 og krigsminnesmerket Stabben Fort
• Frøya Bygdetun

[rediger] Kommunikasjoner

Landeveis forbindelse til Frøya går langs 714 fra Orkanger gjennom Snillfjord til Sunde og videre gjennom den undersjøiske Hitratunnelen (264 meter under havet) og Frøyatunnelen (150 meter under havet). På Frøya går 716 fra sør til nord via Nordskag.

Det er bussforbindelse til Kystekspressen, som har avgang fra Sandstad på Hitra tre ganger daglig til/fra Trondheim og Kristiansund. Redusert antall avganger i helgene. Medregnet buss Sistranda - Sandstad tar det 2 t. 35 m. til/fra Trondheim, 2 t. 40 m. til/fra Kristiansund.

Det går lokalbåt til øyene Sula og Mausund flere ganger daglig, noe skjeldnere til Froan. Reisetid til Sula er vel 1 t. 3. mai 2006 åpner fergeforbindelse fra Dyrøya på fast-Frøya til Mausund og Sula.

Frøya kystflyplass ved Flatval er for tiden ikke operativ.

[rediger] Kjente frøyværinger

• Paul Martin Dahlø, (f.1885, d.1967) tidl. ordfører og Stortingsrepresentant
• Jan Otto Fredagsvik, (f.1947) tidl. ordfører, nåværende ildsjel
• Johan G. Foss, lokalhistoriker
• Tore Strømøy (f. 1960), programskaper for NRK. Mest kjent for Tore på Sporet.
• Alf Tande-Petersen (f. 1950), forfatter, journalist, programskaper og underholder. Kjent fra NRK.
• Gustav Witzøe, gründer

[rediger] Eksterne lenker

• Statistisk sentralbyrå
• Hitra-Frøya
• Slekter fra Hitra og Frøya
• Kystmuseet i Sør-Trøndelag
• Kystekspressen
• Kultur i Frøya på kart fra Kulturnett.no