Meldal
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Meldal | |
![]() |
![]() |
Basisdata | |
Fylke: | Sør-Trøndelag |
Adm.senter: | Meldal |
Areal: | 633 km² |
Befolkning: | 3 900 (2007) |
Målform: | nøytral |
Internettside: | Internettside |
Politikk | |
Ordfører: | Ingrid Skarstein (Ap) (2006) |
Meldal er en kommune i Sør-Trøndelag. Meldal grenser i nord mot Orkdal, i øst mot Melhus og Midtre Gauldal, i sør mot Rennebu og i vest mot Rindal.
Innhold |
[rediger] Geografi
Navnet Meldal kommer av «midt i dalen» - Medal'n - som også er den lokale uttalen av navnet. En person bosatt i tettstedet Meldal kalles «Medaling».
Meldal er en del av Orkladalføret, og lakseelva Orkla renner gjennom kommunen.
[rediger] Samfunn
Kommunen har fire tettsteder; Meldal, Løkken Verk, Storås og Å. Løkken Verk er det største tettstedet, mens kommunesenteret er Meldal.
[rediger] Næringsliv
Landbruk er en viktig næringsvei i kommunen, med store bruk i norsk målestokk. Kommunen har 31 400 dekar dyrket areal og cirka 150 bruk (2005). Produktivt skogareal er 169 500 dekar.
Bremykt produseres i Meldal, som det eneste stedet i landet.
Meldal har cirka 1 200 hytter. Resdalen ved Trollheimen, og Hulsjøområdet ved foten av Igelfjellet, er populære områder. Et yndet turmål er Resfjellet (1161 moh).
[rediger] Historie
Løkken Gruber ligger på Løkken Verk i Meldal kommune. Malmforekomsten på Løkken var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og var den største forekomst av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge til nå. Malmåra som går fra dagnivå i øst strekker seg 4 km gjennom fjellet, og går ned på 1070 meters dyp i vest. Det var gruvedrift i området fra 1654 til 1987. Gruvedriften startet i 1654 og frem til 1844 foregikk den på kobber, med røsting og smelting av kobbermalm. I 1851 ble driften omlagt til kisdrift der kisen som ble eksportert hovedsakelig var råstoff for svovelsyreproduksjon. I perioden 1931-1962 ble det produsert elementært svovel og kobbermatte etter «Orkla-prosessen» av kobberholdig kis. Denne virksomheten foregikk i smelteverket i Thamshavn. Fra 1974 og fram til nedleggelsen i 1987 ble det produsert kobber- og sink-konsentrater i gruveselskapets eget flotasjonsanlegg på Løkken Verk.
[rediger] Severdigheter
Thamshavnbanen fra Løkken Verk i Meldal og ned til Trondheimsfjorden i Orkdal kommune. Ordinær drift innstilt i 1974, gjenåpnet for turistene hvor 22 av 25 km trafikkeres.
Vålåskaret er Norges første fredede setergrend (1967) og ligger i nordøstlige delen av Trollheimen i Resdalen.
[rediger] Tusenårssted
Det var ikke et ønske i kommunestyret å velge et bestemt tusenårssted i Meldal kommune. Kommunens tusenårstre ble plantet foran Rådhuset i tillegg til lokale tusenårstrær sentralt i lokalmiljøet i hver krets. Ved tusenårstrærne er det plassert en jaspisstein (kommunestein) med en messingsplate med inskripsjon om at treet er plantet til minne om tusenårsskiftet. Det er usikkert om alle steinene har fått montert messingplaten.
Kommunestyret oppfordret også at tusenårstrærnes omliggende områder burde få en enhetlig utforming i de ulike kretsene.
[rediger] Kultur
Meldalssangen, «Me'dalen - bygda mi» skrevet av Olav Krog, er av NRK kåret til Norges lengste bygdesang, med hele 75 vers!
Storåsfestivalen arrangeres i Meldal kommune.
[rediger] Idrett
Kløvsteinbakken ligger i Meldal, det er en K105-meters bakke hvor det er arrangert ikke mindre enn 13 Norgesmesterskap, flere E-cuprenn og ett World Cup-renn.
[rediger] Kjente meldalinger
- Astrid Krog Halse, (1914–2007), forfatter
- Arne L. Haugen, ordfører (Ap) 1979–2005, nå stortingsrepresentant
- Marit Mjøen, journalist og forfatter
- Marit Myrmæl, tidligere langrennsløper
- Ove Snuruås, forretningsmann
- Jan Egil Storholt, tidligere skøyteløper
- Ingvald Svinsås-Lo, (1887–1980), tidligere stortingsrepresentant
- Ingvald Svinsaas, (1912–1990), forfatter
- Johan Syrstad, tidligere stortingsrepresentant
[rediger] Eksterne lenker
- Kultur i Meldal på kart fra Kulturnett.no
- NRKs kåring av Norges lengste bygdesang, les hele teksten på opPslaget.no
- Mer om Kløvstein fra opPslaget.no