Fredrik Fasting Torgersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fredrik Ludvig Fasting Torgersen (født 1. oktober 1934) er en nordmann som 23 år gammel den 16. juni 1958 ble idømt livsvarig fengsel og sikring for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Skippergata i Oslo. Han sonet 16 år i fengsel, i det som senere ble en omdiskutert sak. Flere, deriblant forfatteren Jens Bjørneboe, mente at bevisene ikke kunne tolkes ensidig i retning av at Torgersen er skyldig. Bjørneboe mente at Torgersen trolig var offer for et justismord. Straffesaken er blitt begjært gjenopptatt en rekke ganger, noe som er blitt avvist samtlige ganger, senest i desember 2006 av Gjenopptagelselskommisjonen.

Under tiden i fengsel og etter har Torgersen utgitt dikt og bøker. Han debuterte i 1972 med diktsamlingen Særmelding på Gyldendal Norsk Forlag. Han ble senere kjent som journalist, for sitt forfatterskap, og for sitt arbeide med å få drapssaken gjenopptatt.

Ved sin advokat Tor Erling Staff begjærte Torgersen gjenopptakelse av saken i 1973. Begjæringen ble sluttelig avvist av Høyesterett i 1976. På 1980-tallet var det stille om Torgersen-saken, men på 1990-tallet begynte mediestudent Camilla Juell Eide å interessere seg for saken. Flere advokater leste det hun skrev og den nye interessen endte med en ny begjæring om gjenopptakelse i 1997. Denne ble endelig avvist av Høyesteretts kjæremålsutvalg i 2001.

25. februar 2004 begjærte Torgersen på nytt gjenopptakelse, denne gang overfor den nye Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Begjæringen ble fulgt opp med professor Ståle Eskelands utredning Bevisene i Torgersensaken. Gjenopptagelseskommisjonen sendte begjæringen til uttalelse hos Oslo statsadvokatembeter. Den 2. desember uttalte så påtalemyndigheten ved statsadvokat Anne M. Katteland at den gikk imot gjenopptakelse. Torgersens støttespillere, advokat Erling Moss og jussprofessor Ståle Eskeland, ba da om offentlig høring om de tekniske bevis i saken. I slutten av mars 2006 ble høringen avholdt i Gjenopptagelseskommisjonens lokaler i Oslo. Gjenopptagelseskommisjonen avviste 8. desember 2006 å gjenoppta saken.^[1]

[rediger] De viktigste bevisene i saken ved siste behandling

Sidehenvisningen under er fra gjenopptakelseskommisjonen av 2006

1. Gerd. Torgersen hevder han var sammen med en kvinne ved navn Gerd på drapstidspunktet. Ingen Gerd som kan bekrefte dette har noensinne blitt funnet.

2. Nabovitnet. En nabo til Torgersen hevder hun så Torgesen alene da han gikk inn i en taxi i Torggata på et tidspunkt han hevder han var sammen med Gerd. (side 301)

3. Barnålbeviset. Liket ble forsøkt påtent ved hjelp av kvister fra et juletre i bakgården. 5 barnåler ble funnet i Torgersens buksebrett. Barnålene var i begge tilfelle kortere enn normale barnåler. Ifølge den sakkyndige Professor Kåre Venn ved Norsk institutt for Skogforskning har under 5% av trærne i Osloområdet så korte barnåler.(side 251)

4. Avføringsbeviset. Det var avføring ved liket. Det ble også funnet avføring i bukselommen til domfelte, og det ble funnet avføring på en fyrstikkeske.(side 217)

5. Blod. Det var reaksjon på blodflekker på frakken til Torgersen. Blodtypen var Type A, den samme som offerets.(Side 382 - 384)

6. Torgersens troverdighet i). Torgersen var dømt for voldtektsforsøk mot fru Klemetsen to år før drapet. Torgersen hever å ha mottatt en erklæring fra ektemannen til fru Klemetsen der han renvaskes for voldtektsforsøket. Gjenopptakelseskommisjonen uttaler imidlertid at det er tilnærmet sikkert at denne erklæringen er fabrikkert av Torgersen (side 511).

7. Torgersens troverdighet ii). Togersen hevdet i rettsaken at en Gerd Berg som ble ført som vite var den Gerd han var sammen med. Torgersen har senere endret forklaring og hevder nå at det var en Gerd Kristiansen som var den riktige. Gerd Kristiansen er imidlertid død, og benektet helt til sin død denne historien (side 453). Torgersen var dessuten kjent med Gerd Kristiansen fra oppveksten og dette er ikke i samsvar med at hans tidligere uttalelser om at han ikke kjente noe mer til den Gerd han hevdet å ha vært sammen med. (side 465)