Gjenopptakelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold, og representerer ikke et globalt ståsted.Gjenopptakelse er et ekstraordinært rettsmiddel som benyttes for å angripe rettslige avgjørelser som er rettskraftige. Regler om gjenopptakelse finnes i straffeprosessloven kapittel 27 (for straffesaker) og tvistemålsloven kapittel 27 (for sivile saker). Vilkårene for gjenopptakelse er i begge tilfeller som hovedregel at det foreligger «særlige grunner», og det som er mest praktisk er at det foreligger nye bevis som ikke ble tatt i betraktning i den opprinnelige avgjørelsen. Gjenopptakelse kan dessuten kreves der det foreligger visse grunnleggende saksbehandlingsfeil, mest praktisk dersom en eller flere av dommerne som behandlet den opprinnelige saken var inhabile.
I straffesaker er kravene noe strengere for å ta opp en sak til ugunst for siktede enn for å ta opp en sak til vedkommendes gunst. Kravene for at en gjenopptakelsessak skal føre frem er imidlertid i alle tilfeller svært strenge, både for straffesaker og sivile saker. Det ligger i hele formålet med rettskraftige dommer at man skal kunne innrette seg etter disse, og systemet med gjenopptakelse representerer i denne sammenhengen en sikkerhetsventil.
For straffesaker gjennomføres en gjenopptakelse ved at saken legges frem for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. I sivile saker må man fremme gjenopptakelsessak som et alminnelig sivilt søksmål.
