Gassturbin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En gassturbin er en forbrenningsmotor med kontinuerlig forbrenning. Den består av tre deler: kompressor, forbrenningskammer og turbin. Kompressor og turbin er forbundet med en aksling. Gass/drivstoff injiseres i forbrenningskammeret og blandes med luft under trykk fra kompressoren. De varme avgassene som har høyt trykk føres forbi turbinbladene og driver både turbinen og kompressoren.
En gassturbin, er en forbrenningsmotor hvor et turbinhjul blir drevet av varm gass eller en blanding av forbrenningsgass og luft under trykk. Det finnes to forskjellig e gassturbinsystemer, åpent og lukket: I et åpent gassturbinsystem suges atmosfærisk luft inn og eksos sendes ut. Disse maskinene kan bygges med en ytelse på opptil ca. 100 MW.
Et lukket gassturbinsystem kan gi større gassturbinytelser. Her benyttes trykkluft, eller andre egnede gasser under trykk. Gassen oppvarmes og avkjøles i en lukket prosess. Maskiner av denne typen kan yte opp til 1000 MW. Variasjon av gasstrykket i systemet gir gode reguleringsforhold (trykket senkes ved lavere belastning). Det lukkede gassturbinsystemet er velegnet for høytemperatur gasskjølte atomreaktorer.
Effekten og den termiske virkningsgraden til gassturbinen er avhengig av hvor høy temperatur arbeidsmediet (gassen) har. Men temperaturen kan ikke velges høyere enn det turbinhjulet tåler, og utviklingen har derfor vært avhengig av materialteknologien. Dagens høytemperaturlegeringer muliggjør temperaturer på 850-900 °C i industri-gassturbiner og betydelig høyere temperaturer for jetmotorer. Med luft-, damp- eller vannkjølte skovler kan temperaturer opptil 1150-1200 °C tillates. Dette forutsetter at brenselet er gass, f.eks. naturgass.
