Germanerne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Germanerne er en folkegruppe som kanskje opprinnelig hadde sitt hjemsted i Nord-Tyskland, Sør-Skandinavia og Jylland, og som fra ca. 1000 f.Kr. spredte seg vest- og sydover. Cæsar støtte på germanerne under sine felttog i Gallia på vestsiden av Rhinen. Da keiser Augustus gjorde Rhinen til riksgrense for Romerriket, kom disse germanerne under romerne.
Fra det 3. århundre begynte germanere fra Rhinens østre bredde å forflytte seg i vestlig og sydlig retning, og under folkevandringstiden, i det 5. århundre, erobret de hele det vestlige Romerriket.
Germanerne talte germansk, i dag kalt urgermansk, som har gitt opphav til dagens germanske språk, bl.a. tysk, nederlandsk, engelsk og de skandinaviske språk (se germansk Europa). Folk som i hovedsak nedstammer fra germanerne idag inkluderer skandinaver, tyskere, engelskmenn, skotter og størstedelen av befolkningen i Frankrike (som imidlertid ikke lenger snakker noe germansk språk). Også den norditalienske befolkningen (lombardere mv.) er delvis av germansk opprinnelse.
