Gallia
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gallia (Latin: Gallia, gresk: Galatia) var regionen i Vesteuropa, som i dag er Frankrike, Belgia, i tillegg til de vestlige deler av Sveits, og delene av Nederland og Tyskland på vestsiden av Rhinen
Ordet Gallia kommer av de keltiske innbyggerne som levde i det området i antikken. Gallerne var et stort folkeslag som levde spredt over hele Europa i antikken, forent med det galliske språket. I tillegg til gallerne som levde i området som er dagens Frankrike, levde de galliske lepontii i Nord-Italia (Gallia Cisalpina), og Helveti , som levde nord for Alpene, i Raetia.
I 281 f.Kr. slo en stor gruppe gallere, angivelig 10 000 krigere samt kvinner og barn, seg ned i Thrakia, mens en annen gruppe, ledet av høvdingen Brennus, ble stanset i siste liten under et forsøk på å plyndre Delfi. De slo seg til slutt ned i det østlige Frygia og i Kappadokia, i en region som fikk navnet Galatia etter dem.
[rediger] Romersk Gallia
Hovedartikkel: Romersk Gallia.
I 390 f.Kr. plyndret gallerne Roma, og i mer enn tre århundrer forble de sterkere enn romerne. Det var først i årene 58–51 f.Kr. at Julius Cæsar slo dem og erobret Gallia. Området ble delt i flere provinser.
Vandaler, alaner og suebiere krysset Rhinen og invaderte Gallia den 31. desember 406. Dette markerer begynnelsen på slutten for det romerske styret, som endte da guvernøren Syagrius ble slått av frankerne i 486.