Glødelampe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En glødelampe eller lyspære er en lampe som sender ut lys ved at strøm sendes i gjennom en tynn leder. Lederen vil begynne å gløde på grunn av stor strømstyrke i forhold til tversnittet. Den elektriske kretsen er til en viss grad selvregulerende ved at motstanden i glødetråden øker når den begynner å gløde. Glødetråden er som regel av metallet wolfram.
Glødetråden er adskilt fra luften med en glasskuppel som er tomt for luft slik at glødetåden ikke oksiderer og raskt brenner opp. I de første glødelampene var det vakuum i glasskuplene. I dag brukes gjerne spesielle gasser, ofte halogen, i lyspærer.
En rekke oppfinnere arbeidet over lang tid med glødelamper. Amerikaneren Thomas Alva Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, og han fikk dermed uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen.
Den første glødelampen med bruk av glassbeholder med vakuum vi kjenner til ble funnet opp av briten Warren De la Rue i 1820. I 1854 fant tyskeren Heinrich Goebel opp en lampe som benyttet en glødetråd av forkullet bambus og som derfor var svært lik den glødelampen Edison ble kjent for. Goebels lamper hadde en levetid på flere hundre timer.
