Grotten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grotten er den norske stats æresbolig for kunstnere.
Grotten ligger vakkert til i utkanten av Slottsparken i Oslo sentrum med adresse Wergelandsveien 2. Bygningen er et laftet og panelt tømmerhus fra 1840, reist av Henrik Wergeland. Wergeland kjøpte tomten, som opprinnelig hadde vært en del av den åpne Bymarken.
Området kaltes Grønnebergløkka og skrenten som eiendommen nå har navn etter kaltes Skredderkneika. Her var det blitt tatt ut brolegningsstein (diabas eller grønnstein) til byens gater og til Slottsplassen, og det hadde skapt den dype kløften. I stedet for å fylle den igjen, bygde Wergeland en portal og en terrasse over, slik at det virkelig ble en grotte. Wergeland fikk i arbeidet hjelp av vennen, slottsarkitekt Linstow. Huset er sammen med vaktbygningen ved Slottet (og Linstows eget hus i Wergelandsveien, revet i 1950-årene) et av de første eksemplene på «Den nye træstil» som etterhvert fikk navnet sveitserstil.
Wergeland brukte grotten under huset som utstillingssted for alle mulig rariteter han samlet. I dag står det en byste av Wergeland i grotten, som er åpen for publikum 17. mai.
Siden 1922 har Grotten vært statens æresbolig for fortjente kunstnere, og fire av vårt århundres mest kjente norske kunstnere har hatt huset som sin bolig. Det var snakk om å gjøre det om til både barnehage og Wergelandsmuseum i årene etter 1978, men det ble beholdt som æresbolig for kunstnere og rehabilitert.
[rediger] Historie
- 1840 Henrik Wergeland bygget Grotten.
- 1845 På grunn av økonomiske problemer måtte Wergeland selge Grotten. Grotten forble i privat eie de neste 77 årene.
- 1922 Staten kjøpte Grotten.
- 1924 Komponisten Christian Sinding flyttet inn som første kunstner.
- 1941 Sinding døde
- 1946 Dikteren Arnulf Øverland flyttet inn.
- 1968 Øverland døde, men enken Margrete ble boende der i ti år.
- 1978 Huset ble lenge stående tomt, men ble etter hvert rehabilitert,
- 1981 Komponisten Arne Nordheim flyttet inn sammen med sin kone, interiørarkitekt Rannveig Getz, og de bor der fortsatt (2007).
