Harmoni
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harmoni er en musikalsk betegnelse for toner som klinger samtidig, i et regelbundet rytmisk mønster, eller som av noe annet skal oppfattes som enhetlig. Det kan også bygge på hvordan sådane klanger påvirker musikken og hverandre, i den betydningen anvendes ofte benevningene harmonikk eller harmonisk gestaltning. En mer spesifikk variant av den første betydningen er akkord. Harmonikken pleier å beskrives som musikkens "vertikale" plan, ettersom samtidig klingende toner står under hverandre i notesystemet, og er et av de musikalske grunnelementer som studeres i musikkteorien. Den grenen av musikkteorien kalles harmonilære.
[rediger] Egenskaper hos harmonier
Harmonikk er avhengig av oppbygning og utvikling. I hver harmoni finnes det iboende spenning, eller vilje til å lede til en ny harmoni. I hver følge av harmonier finnes dessuten en fremdrivende kraft. Hver musikalsk bestanddel, være seg en frase, seksjon, vers, eller et helt stykke inneholder en stigende og avtagende harmonisk spenning og/eller bevegelse.
[rediger] Vanlige typer harmonier
Innenfor den vesterlandske musikktradisjonen er den absolutt mest dominerende typen av harmoni treklangen.
