Hollandsk (dialekt)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.Hollandsk er det nederlandske målføret som blir talt in den vestlige delen av Nederland (stort sett provinsene Nord- og Sør-Holland).
Det nederlandske standardspråket ble til på 1600-tallet, og hollandske og brabantske målføre leverte de viktigste bidragene. Derfor blir det nederlandske språket feilaktig kalt "hollandsk".
Det er også grunnen for at målføret i området Holland er forholdsvis nært til standardspråket. De nederlandske dialektene i Belgia viker sterker av fra standardspråket. Det kommer av at disse dialektene har en annen basis, de er ikke hollandske men brabantske, flamske eller limburgiske. Det kommer også av at fransk lenge har vært de eneste offisielle språket i Belgia, slik at de nederlandske standardspråket hadde ingen innflytelse på disse dialektene.
I Nord-Holland er de hollandske dialektene preget av de frisiske språket. Dette området var frisisk men byttet språket.
[rediger] Historie av de hollandske dialektene
Hollandsken var opphavelig et ingvæonsk (kystgermansk) språk. [1] Det vil si at hollandsk, gammelfrisisk og gammelengelsk var tidlig i mellomalderen svært like.
Omlag på 1000-tallet kom hollandsken under innflytelse av frankiske dialekter: først under innflytelse av flamske dialekter, senere (via Utrecht), brabantske dialekter.[1]
Spesielt Sør-Holland (dvs sør for bukten IJ) mistet den ingvæonske karakteren. Grunnen for dette er sannsynligvis at Sør-Holland var nærmere til Flandern og Utrecht enn Nord-Holland var det.[2][3]
Ennå i dag har dialektene in Nord-Holland tydelige spor etter det frisiske språket, i Nord-Holland om lag til IJ-bukten, ved kysten om lag til Scheveningen.[2]
Det finns et par skriftlige kilder for mellomaldersk hollandsk. Dikt og prosa fra Holland er det siden 1400. Men den flamske og brabantske innflytelsen var så stor at tekstene er ikke rent hollandske.[4]
I mellomaldersk hollandsk faller hankjønn og hokjønn sammen. Denne tendensen er sterkere i de ingvæonske (kyskgermanske) dialektene, altså òg in hollandsk, men svakere in brabantsk som står nærmere ved tysken (med sine tre kjønn).[2]
[rediger] Kilder
- ^ a b A. van Loey, "Inleiding in de historische klankleer van het Nederlands", Zutphen, uten år (sannsynlig 1967 eller 1968)
- ^ a b c Adolphe van Loey, "Schönfeld's historische grammatica van het Nederlands", Zutphen, 1954, 5de druk
- ^ K. H. Heeroma, "Het verleden van het Zuidhollands"; in: Jo Daan und K. Heeroma, "Zuidhollands", Amsterdam, 1965
- ^ Cornelis Gerrit Nicolaas de Vooys, "Geschiedenis van de Nederlandse taal", Groningen, 1970, repro. van de 5de druk (1952)
