Frisisk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Frisisk Frysk, Fräisk, Frasch, Friisk |
|
 |
|
| Brukt i | Nederland, Tyskland |
| Region | Vadehavskysten |
| Antall brukere | 400 000 |
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Frisisk |
| Offisiell status | |
|---|---|
| Offisielt i | Friesland (Nederland), Landkreis Nordfriesland |
| Normert av | (ikke normert) |
| Språkkoder | |
| ISO 639-1 | fy |
| ISO 639-2 | fry |
| ISO 639-3 | fri – vestfrisisk stq – saterfrisisk frr – nordfrisisk |
 Wikipedia på frisisk |
|
Det frisiske språket (vestfrisisk frysk, saterfrisisk fräisk, nordfrisisk frasch eller friisk) er et vest-germansk språk som tales av deler av den nederlandske og tyske befolkningen. Det fantes også en liten frisisk minoritet i Danmark (ved Vidå), men denne har per i dag mistet frisisk som talespråk. Frisisk regnes som det germanske språk som står nærmest engelsk.
Språket kan deles i tre dialekter, som ofte også anses som egne språk:
- Vestfrisisk snakkes av 440 000 personer i den nederlandske provinsen Friesland/Fryslân, dvs. av 70 % av provinsens befolkning.
- Østfrisisk er dødd ut i sitt opprinnelige område (Øst-Friesland). I Saterland – et område nær byen Cloppenburg som har blitt kolonisert av østfriser mellom 1100- og 1400-tallet – snakkes det derimot fortsatt en variant av det østfrisiske språket (ca. 2000 brukere).
- Nordfrisisk snakkes av 10 000 personer i Nord-Tyskland (6 % av befolkningen i kretsen Nordfriesland). De nordfrisiske dialektene er så forskjellige at man ikke har kunnet enes om et felles skriftspråk. Man antar at grunnen til de store dialektforskjellene er at utvandringen av frisisktalende mot Nord-Friesland skjedde i minst to bølger, hvorav den ene slo seg ned på fastlandet og den andre på øyene.
Vest- og nordfrisisk har fått status som offisielle språk i sine respektive områder.
