Hormon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et hormon (fra gresk hormoain = «å sette i gang») er et signalstoff som kroppen bruker for å sette i gang prosesser i bestemte deler av kroppen.

Hormonene produseres i hormonkjertler eller sekretoriske nerveceller, og transporteres til mottakercellene med blodet.

Insulin, adrenalin, testosteron og østrogen er kjente hormoner.

Læren om hormoner heter endokrinologi.

Hormoner er stoffer som lages i bestemte kjertler, en kjertel er en samling av celler som kan lage og skille ut ett eller flere stoffer. Hormonene bringer beskjeder som gjør at kroppens forskjellige organer kan kommunisere med hverandre. Samarbeidet mellom ulike deler av kroppen styres av nervesystemet og hormonene. Når kjertlene får en beskjed, sendes det hormoner ut i blodet.

Hormoner og endokrine kjertler - rediger

Hypothalamus: GnRH - TRH - CRH - GHRH - somatostatin - dopamin | Nevrohypofysen: vasopressin - oxytocin | Adenohypofysen: GH - ACTH - TSH - LH - FSH - prolaktin - MSH - endorfiner - lipotropin Skjoldbruskkjertelen: T3 og T4 - calcitonin | Biskjoldbruskkjertelen (Parathyreoidea): PTH | Binyremargen: adrenalin - noradrenalin | Binyrebarken: aldosteron - kortisol - DHEA | Bukspyttkjertelen: glukagon- insulin - somatostatin | Eggstokken: østradiol - progesteron - inhibin - aktivin | Testikkelen: testosteron - AMH - inhibin | Epifysen: melatonin | Nyren: renin - EPO - calcitriol - prostaglandin | Hjertets forkammer: ANP Magesekken: gastrin | Tolvfingertarmen: CCK - GIP - sekretin - motilin - VIP | Ileum: enteroglukagon | Lever: IGF-1 Morkaken: hCG - HPL - østrogen - progesteron Fettvev: leptin