New Immissions/Updates:
boundless - educate - edutalab - empatico - es-ebooks - es16 - fr16 - fsfiles - hesperian - solidaria - wikipediaforschools
- wikipediaforschoolses - wikipediaforschoolsfr - wikipediaforschoolspt - worldmap -

See also: Liber Liber - Libro Parlato - Liber Musica  - Manuzio -  Liber Liber ISO Files - Alphabetical Order - Multivolume ZIP Complete Archive - PDF Files - OGG Music Files -

PROJECT GUTENBERG HTML: Volume I - Volume II - Volume III - Volume IV - Volume V - Volume VI - Volume VII - Volume VIII - Volume IX

Ascolta ""Volevo solo fare un audiolibro"" su Spreaker.
CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Japans historie - Wikipedia

Japans historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen med underartikler behandler Japans historie.

Innhold

[rediger] Forhistorisk tid

Utdypende artikkel: Japan i forhistorisk tid

Japan har vært bebodd av mennesker i minst 35 000 [1] år. Ved flere istider i de siste millioner åra har Japan vært tilknytta fastlandet gjennom landbroer (ved Sachalin i nord og trolig ved Kyushu i sør) som muliggjorde innvandring av mennesker, vekster og dyr til Japan fra nåværende Kina og Korea. Begynnelsen på Japans steinalder kom rundt 200 000 f.Kr.

[rediger] Jomonperioden (10 000–250 f.Kr.)

Utdypende artikkel: Jomonperioden

Ved slutten av forrige istid, rundt 10 000 f.Kr., oppsto jomonkulturen i Japan. Den var en mesolitisk og neolitisk halvbofast jakt- og samlerkultur. Antagligvis var jomon forfedrene til Japans urbefolkning, ainu. Ifølge tradisjonell japansk mytologi ble Japan grunnlagt i år 660 f.Kr. av keiser Jimmu.

[rediger] Yayoiperioden (250 f.Kr.–250 e.Kr.)

Utdypende artikkel: Yayoiperioden

Yayoiperioden kjennetegnes av et innflyt av teknologier fra det asiatiske fastlandet, og av omfattende innvandring fra ulike områder i Asia (først og fremst området rundt Beijing og Shanghai). I yayoi-perioden ble risdyrking utbredt, og arkeologiske funn vitner om mange ulike lokale kulturer. Det japanske religionen, shintoismen, oppsto i denne perioden.

[rediger] Kofunperioden (250–500)

Utdypende artikkel: Kofunperioden

I Kofunperioden blei det laga mange store nøkkelhullsforma graver, som antyder at man hadde en form for statsorganisering som kunne organisere bygginga av store graver til avdøde fyrster. I den kinesiske boka Redegjørelser fra de tre rikene nevnes Japan for første gang i skrift, i år 297. Der kalles landet for «Wa», og beskrives som bestående av flere tusen fyrstedømmer, hvorav Yamatai skal ha vært det fremste.

[rediger] Asukaperioden (500–710)

Utdypende artikkel: Asukaperioden

Det japanske samholdet blei i denne tida organisert ved hjelp av et klansystem kalt Uji. Yamato-staten stammet antagligvis fra en samling av mektige Uji. I asuka-perioden blei en militærmakt oppretta i et system der et bestemt antall husholdninger måtte stå for et visst antall utrusta og trena soldater. Det var også i asuka-perioden at buddhismen kom til Japan, via Korea.

Gjennom Taikareformene i år 645 ble grunnmuren til et politisk og administrativt system basert på det kinesiske Tang-dynastiet skapt. Man innfører også den kinesiske tradisjonen med å bytte hovedstad hver gang en keiser dør, og når keiseren døde i 710, blei hovedstaden flytta til Nara, noe som innleda Nara-perioden.

[rediger] Naraperioden (710–794)

Utdypende artikkel: Naraperioden

I denne perioden hadde man sterke diplomatiske forbindelser til Kina, og den kinesiske kulturen blei populær i Japan. I år 712 ble krøniken Kojiki gitt ut, og i 720 kom Nihongi («Japans historie»). Disse krønikene blander mytologi og virkelighet, og begge forteller blant annet hvordan gudene skapte Japan.

[rediger] Heianperioden (794–1192)

Utdypende artikkel: Heianperioden

[rediger] Kamakuraperioden (1192–1333)

Utdypende artikkel: Kamakuraperioden

[rediger] Muromachiperioden (13381573)

Utdypende artikkel: Muromachiperioden

[rediger] Sengokuperioden (14671574)

Utdypende artikkel: Sengokuperioden

[rediger] Azuchiperioden (15681600)

Utdypende artikkel: Azuchiperioden

[rediger] Tokugawaperioden (16031868)

Utdypende artikkel: Tokugawaperioden

[rediger] Meijiperioden (1868–1912)

Utdypende artikkel: Meijiperioden

[rediger] Taishoperioden (1912–1926)

Utdypende artikkel: Taishoperioden

[rediger] Showaperioden (1926–1989)

[rediger] Åra før andre verdenskrig (1926–1937)

[rediger] Andre verdenskrig (1937–1945)

Utdypende artikkel: Japan under andre verdenskrig

[rediger] Etterkrigstida

Utdypende artikkel: Etterkrigstida i Japan

[rediger] Heiseiperioden (1989–)

[rediger] Referanser

  1. ^ http://www.asiaquarterly.com/content/view/124/5/
historiestubb
Denne historierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.

Static Wikipedia (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2006 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia February 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu