Jean-de-Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jean-de-Dieu-Raymond de Boisgelin de Cucé (født 27. februar 1732 i Rennes i Frankrike, død 22. august 1804 i Angervilliers nær Tours) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Aix 1771–1802, og erkebiskop av Tours 1802–1804.
Under Den franske revolusjon fordømte han sivilkonstitusjonen for kleresiet i 1791, og måtte flykte til England. Han kunne ikke vende tilbake til sitt erkebispedømme før sent i 1801, etter konkordatet mellom Frankrike og Pavestolen i juli samme år hadde bilagt striden mellom stat og kirke.
Han ble utnevnt til kardinal i januar 1803 av pave Pius VII.
