Johannes Irgens
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes Irgens (født 31. juli 1869, Ås - død 29. desember 1939), Oslo, var en norsk diplomat, jurist og politiker. Sønn av dosent Marcus Fredrik Irgens og Julie Martine Nicoline Dyrgreen. Faren var dosent ved Landbrukshøyskolen i Ås, og døde da Irgens var syv år. Familien flyttet da til Christiania . I 1887 ble han student fra Kristiania katedralskole, studerte deretter jus ved universitetet i Kristiania, og ble cand.jur. i 1892. I årene 1892 til 1895 var Irgens attaché med konsulatstipend i Bordeaux og senere i Antwerpen. Fra 1895 arbeidet han som advokat, og ble høyesterettsadvokat i 1900. I 1905 gikk han i diplomatisk tjeneste igjen, først som norsk sendemann i USA, og fra høsten som Fridtjof Nansens chargé d`affairs i London. Fra 1910 til 1913 var han utenriksminister i først Wollert Konows (SB), deretter i Jens Bratlies regjering. Fra 1916 var han norsk minister i København, og fra 1922 i Roma.
| Forgjenger: Wilhelm Christopher Christophersen |
Norges utenriksminister |
Etterfølger: Nils Claus Ihlen |
