Karađorđe Petrović

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Karađorđe Petrović (serbisk: Карађорђе Петровић) (født, Đorđe Petrović, 3. november 1768 - død 13. juli 1817) var grunnleggeren av Karađorđević-familien.

Innhold 1 Tidlig historie 2 Opprøret mot Det osmanske riket 3 Død 4 Navnet

[rediger] Tidlig historie

Han ble født 15. november 1752 i landsbyen Višnjevac, da området var under osmansk okkupasjon. Serbere brukte, som resten av befolkningen på Balkan, da patronymikon og ikke etternavn, så hans fødenavn var Đorđe Petrović, hans far og mor var Petar og Marica Živković. Etter en forholdsvis anonym oppvekst giftet han seg med Jelena Jovanović fra landsbyen Masloševo i 1786. Sammen fikk de syv barn; Sava, Sara, Poleksija, Stamenka, Sima (døde under fødselen), Aleksa og Aleksandar. Etterhvert forflyttet Karađorđe seg til Srem hvor han deltok i den russisk-tyrkiske krigen av 1787 – 1792 som medlem av frikorpset under kommando av Radič Petrović. I løpet av krigen fikk han medalje og ble forfremmet til ikke befullmektiget offiser.

[rediger] Opprøret mot Det osmanske riket

Da han retunerte til Serbia etter krigen slo han seg sammen med motstandsbevegelsen mot den osmanske okkupasjonen som ble kalt hajduk, og ble sett på som en lokal variant av Robin Hood. Han var først med i hajduk-gruppen til Lazar Dobrić og Stanoje Glavaš, før han senere ble leder av sin egen gruppe.

Den osmanske undertrykkelsen nådde sin høyde i begynnelsen av 1800-tallet og kulimineret i januar 1804 da janitsjarene samlet alle ledere, prester, opprørsmenn og rike handelsmenn for henrettelser. Karađorđe var blant mennene som skulle henrettes, men unnslapp da han drepte mennene som kom for å hente ham etter å ha blitt advart på forhånd. Etter dette samlet serbere seg i Orašac 14. feburar 1804 og der ble Karađorđe valgt til leder for opprøret, senere kjent som det første serbiske opprøret. Karađorđe og hans menn klarte fort å egge serberbe til å gjøre opprør, for det første fordi det ville frigjøre dem fra janitsjarene, men etter Ivankovac-slaget i 1805 utviklet det seg til en kamp for å gjøre slutt på okkupasjon av Det osmanske riket. Karađorđe og hans menn vant flere viktige slag bla Mišar-slaget i 1805, Deligrad-slagene og i Beograd i 1806. Etter seieren i Beograd ble partene enige i en fredsavtale, og Karađorđe opprettet en regjering i Beograd. I 1807 støttet imidlertidig Karađorđe Russland i deres krig mot Det osmanske riket og brøt dermed avtalen.

Truet av Napoleons franske rike var Russland nødt til å avslutte sin krig med osmanerne og skrev under på en fredsavtale i 1812. Dermed stod plutselig Serbia igjen alene mot Det osmanske riket, som i 1813 satte igang et stort angrep på Serbia. Karađorđe og flere leder møtte rømme og unnslapp til Det østerrikske riket 21. september 1813. Deretter deretter flyket de til Bessarabia der han traff flere medlemmer av Filiki Eteria, en gresk hemmelig forening som planla frigjøring av alle kristne fra osmanerne. Godt hjulpet av denne foreningen ankom Karađorđe Serbia med et falskt pass 28. juni 1817.

[rediger] Død

Da de osmanske styresmaktene ble oppmerksomme på Karađorđes nærvær i Serbia, beordret deres leder i Serbia, Miloš Obrenović I til å drepe ham.

Han ble drept med en øks av sin gudsønn Vujica Vulićević, mens han sov. Hans hode ble sendt til Sultan Mahmud II som bevis på at jobben var gjort. Obrenović ble veldig upopulære i Serbia pga dette, men forsvarte handlingen med at Serbia ikke hadde råd til en ny krig med Det osmanske riket og mente at Serbia ikke kunne tåle konsekvensen.

Vulićević bygget senere en kirke av tre (kjent som manastir Pokajnica) pga. hans store skyldfølelse. Kirken er nå et kloster og er ofte besøkt av turister. Det ble også bygget en kirke i Radovanjski Lug i 1930 og heter Zahvalnica Crkva (Takknemlighetens kirke) på plassen hvor han ble drept.

[rediger] Navnet

Det er flere spekulasjoner på hvordan Đorđe Petrović fikk tilnavnet Karađorđe. Det er som er på det rene er at det kommer av det tyrkiske ordet kara som betyr svart. Det er generell oppfatning av at dette kommer av hans mørke hår og øyne, men det er også grunn til å tro at det kommer av et osmansk system. Noble mennesker var «hvite» (ak), og vanlige mennesker var «svarte» (kara).