Karl Kautsky
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karl Kautsky (født 18. oktober 1854 i Prag, død 17. oktober 1938 i Amsterdam) var en av de fremste sosialistene i Europa fra slutten av 1800-tallet til han døde i 1938. Han ble regnet som den fremste teoretikeren i den Andre Internasjonale, og hadde stor betydning for sosialistisk debatt i en lang periode.
Karl Kautsky ble født i en jødisk familie i Prag i 1854, men bodde mesteparten av livet i Wien og Berlin. Han ble aktiv i sosialdemokratiet, og grunnla og var redaktør for det teoretiske tidskriftet Die Neue Zeit (Ny Tid), som fikk svært stor betydning. Kautsky skrev det tyske sosialdemokratiske partiets Erfurtprogram fra 1895, var en ledende kritiker av Eduard Bernsteins «revisjonisme», og gikk særlig hardt ut mot sosialdemokrater som så positivt på kolonialismen. Kautsky ble i denne tiden sett på som en ortodoks og dogmatisk marxist.
Da den første verdskrig brøt ut, vaklet han i begynnelsen fordi han som mange tyske sosialdemokrater sterkt mislikte tsar-regimet i Russland. Men fra 1915 vendte han seg mot krigen, og sluttet seg i 1917 til antikrigspartiet USPD (det Uavhengige Sosialdemokratiske Partiet i Tyskland). Kautsky tok sterkt avstand fra bolsjevikrevolusjonen i Russland, fordi han mente det tilbakeliggende landet ikke var modent for sosialisme, og fordi diktatur som det bolsjevikiske etter hans syn aldri kunne føre noe godt med seg. Kautsky mente demokrati var en absolutt forutsetning for sosialisme. Han kritiserte også Lenin for sistnevntes kritikk av imperialismen, og mente i stedet at man burde ønske imperialismen velkommen ut fra et synspunkt om at en hyperimperialisme, der hele verden var sammenvevet i en internasjonal kapitalisme, gjorde sosialismen uunngåelig. Dette synspunktet ble blant annet kritisert av Rosa Luxemburg.
Noen av de viktigste verkene til Karl Kautsky inkluderer Sosialismen og kolonipolitikken (1907), Proletariatets diktatur (1919), Terrorisme og kommunisme (1919), og Marxisme og bolsjevisme - demokrati og diktatur (1934).
